Hurra for sola og regnet og deg og meg

Jeg fikk "sneket" meg til noen minutter i solstolen da jeg kom hjem fra jobben i går. Åååå så deilig å kjenne varme solstråler mot huden igjen. Og det var ikke noe mindre deilig at hele plenen var slått da jeg kom hjem. Gresset hadde fått gro altfor langt. Blir sånn når vi reiser bort og det bare regner når vi kommer hjem. Vi hadde STORGRUET oss til den jobben begge to (vi har stor tomt), og så tok han alt!  Sånt blir det kjærlighet av :)

Jeg elsker sola. Den gule varme kula som har vært så fraværende i sommer. Gud visste hva han gjorde da han satte den som sentrum for vårt univers!

Ja, Gud vet alltid hva han gjør, i motsetning til oss mennesker. Vi mener oss t.o.m å ha noe å lære ham innimellom :)

 I dag er jeg rett og slett litt stolt av meg selv! Stod opp 06.45 for å legge en joggetur inn i morgenrutinen min. Det regnet som bare det, men jeg GLEDET meg til å komme meg ut. Er det mulig? I øspøsende regnvær tok jeg runden min, og denne gangen nesten uten pauser. Merker at det skjer noe allerede! Skal jeg jogge en halvtime, som jeg har satt meg som mål, må jeg snart ta runden to ganger. Moro :)
I bakhodet spøker det hele tiden og sier at jeg kommer ikke til å gidde dette over tid. Mulig det, men jeg velger å glede meg over det som er nå. At jeg faktisk har overvunnet noe i meg selv og satt igang. Så får tiden vise om det blir varig.

Nå må jeg hoppe i dusjen og så få på meg arbeidsansiktet :) Går ikke på jobb uten sminke!

 See you!