Den skjønne høsten

I dag er det høst. Ingen tvil om det. Kjørlig og frisk luft, men likevel varmt i sola.

Jeg er absolutt et sommermenneske. Elsker sol og varme, og får liksom aldri nok av det. Men likevel, når høsten kommer må jeg bare innrømme at det er noe helt spesielt.

Det var ikke sånn da jeg bodde i Nord-Norge. Høsten er alderledes der, eller kanskje jeg bare var for ung til å se skjønnheten i den.

Jeg glemmer aldri min første høst i Sarpsborg. Hele september var en fantastisk kombinasjon av blå himmel, sol og en ubeskrivelig fargeprakt. Og sånn har det egentlig bare fortsatt. Ikke like fint vær hvert år, men lufta og fargene er de samme. Jeg elsker det! Og det får fram noe kreativt i meg. I går, da jeg satt oppe ved det tjernet i skogen, hadde jeg plutselig en hel roman i hodet mitt. Den bare datt ned og jeg "så" alt inni meg. Den kommer sikkert aldri til å bli skrevet,  -det føles som et enormt prosjekt, men den er der. Det popper opp ideer på sanger, dikt, tekster som skulle vært skrevet.  Jeg har så LYST til å få det ut, ned på papiret, men det er akkurat som om hverdagens mas dreper det. Jeg må virkelig lære meg å finne måter å få utløp for alle ideene mine på. Det må da la seg gjøre!?

Oj, dette ble nesten et hjertesukk.... Og akkurat nå kjenner jeg at jeg faktisk er der at jeg kan få gjort noe, så jeg forlater dere og tar tak i øyeblikket.

Ha en fantastisk flott augustdag videre, akkurat der DU er.