Diskriminering eller overfølsomme puslinger?

Ordet diskriminering blir etter min mening brukt på en utrolig merkelig måte. Hvor sårbare og følsomme skal vi mennesker egentlig tillate oss å være? Før i tiden hadde man begreper som "ekte mannfolk" og "trauste kvinnfolk". I dag virker det som vi bare er en gjeng med overfølsomme puslinger.

Vi må tåle litt forskjellsbehandling. Det er ikke nødvendigvis diskriminering. Når ateister og humanister følte seg diskriminert fordi det ble undevist i kristendom på skolen, da lurer jeg på hvor puslete man egentlig kan være.  

Når et lesbisk par følte seg diskriminert fordi de ikke fikk leie hus av Krf-politiker Ståle Solberg og gjorde et stort nummer av det, skjønner t.o.m jeg at hensikten var å sette fokus på sak og ikke situasjon. Hvor mange andre er det ikke som har fått nei til å leie hus uten at de har satt himmel og jord i bevegelse av den grunn?   

I delstaten Wisconsin har treet foran rådhuset i over 20 år blitt kalt «the Capitol tree». Men i år har guvernøren bestemt at det skal hete juletre. Sekulære grupper mener beslutninger diskriminerer delstatens ikke-kristne innbyggere.   http://www.vl.no/kristenliv/kristne-vinner-julekrigen/   Er det mulig?? Det er greit at i USA heter jul CHRISTmas, men ærlig talt, er det ikke en kristen høytid da?

Jeg tror vi nordmenn må slutte å sutre og bli litt tøffe igjen. Vi må tåle å bli forskjellsbehandlet noen ganger, det er en del av livet. Som kristen har jeg opplevd mange situasjoner som kunne vært oppfattet som "diskriminerende", men jeg tenker ikke på det som det. Jeg tenker at andre mennesker har en annen oppfatning enn meg, og det har de lov til.

Vi må ta tilbake noe av det gutset som vikingene hadde . Ha tro på det vi står for og ikke sutre med en gang noen pirker på oss.