mandag 12. mai 2014

En filosofisk utblåsning om gardintrapper

Jeg begynner å få et ambivalent forhold til dem.
De er kjekke å ha når man virkelig trenger dem, men mitt liker/liker ikke forhold til dem begynner å vippe over i et hatforhold.

Før var jeg vettskremt for gardintrapper. Om de kun hadde to trinn var de altfor høye. Jeg unngikk dem for alt i verden, og har et par traumatiske minner av å ha stått og malt en vegg på en sjanglete gardintrapp.


En gang glemte jeg å ta ut kontakten før jeg begynte å knote med en sukkerbit og en ledning. Selvfølgelig øverst på en gardintrapp. Og den hadde mer enn to trinn. Holdt på å gå i bakken, men jammen gikk det bra den gangen også.
Et unevnelig antall ganger har jeg trodd at jeg har vært nede, men så var det jammen et trinn igjen gitt.... eller to! Så har man kanskje en krystallkrone til 8000 kr i handa samtidig og blir mer opptatt av å redde lysekrona enn å ta seg for.

Jeg er overhodet ikke redd for gardintrapper lenger, men jeg misliker dem av hele mitt hjerte. De har blitt til en fiende som stjeler humøret mitt, kreftene mine og får meg til å svette som om jeg skulle ha løpt maraton. Stakkars den som sier et skjevt ord til meg når jeg balanserer der oppe og prøver og å få på plass saker og ting!!!! Og når saker og ting endelig er på plass, men så må flyttes på igjen fordi det ikke var der de skulle være, DA er jeg ikke fullt så snill på innsiden som jeg kan se ut som på utsiden... Da kan det godt hende at jeg ser ut som en søt appelsin på utsiden, men trykker du på meg vil det sprute ut masse sur sitronsaft.

Jeg kan bare ikke noe for det. At jeg ikke liker å jobbe i høyden, mener jeg. Hvis det var meningen at vi skulle bevege oss der opp er jeg sikker på Gud hadde skapt oss med kjempelange bein. Eller med stylter. Og så hadde ikke hodet blitt surrete heller.

Tenk at jeg kan finne på å skrive sånt meningsløst vås! Og tenk at du faktisk har lest dette våset mitt... :-)
Jaja, noen ganger må man få lov å klage litt. Det gjør godt for selvmedlidenheten.

Nå skal jeg gå og legge meg før jeg finner på enda mer tull å skrive om.  God natt!

4 kommentarer:

  1. HAHAHA.... HERLIG....
    Kan ikke akkurat si at jeg kjenner meg helt igjen, men du beskriver det så levende at jeg nesten kjenner det i magen.
    -Lisbeth-

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Da klarte jeg å formidle øyeblikkets frustrasjon :-)

      Slett
  2. Litt morsomt at du som selger lamper har så anstrengt forhold til gardintrapper og å jobbe i høyden. Det er jo ofte i høyden de lampene skal henge...

    SvarSlett