Et annerledes yrke

Folk blir gjerne litt nysgjerrig når man forteller at man har begynt i ny jobb. "Å? Hva jobber du med nå da?" I mitt tilfelle tenker kanskje de fleste at jeg har fått meg en ny butikkjobb, eller kanskje jeg har blitt støttekontakt... Eller predikant :-)
Når jeg forteller at jeg har begynt å jobbe i Jølstad begravelsesbyrå kan en av reaksjonene være denne: "Å? Jaha? Ja......deeeet passer du siiiiikkert fint til", mens de egentlig har lyst til å si: "Er du spenna gærn????"
Jeg skjønner den reaksjonen veldig godt. Det ligger liksom noe "mystisk" over dette yrket, og man tenker gjerne at det må være så til de grader dystert å jobbe med sorg hele tiden.

Hadde du spurt meg for ti år siden hadde det over hodet ikke vært et aktuelt yrkesvalg. Aldri i verden. Men for 5-6 år siden begynte jeg så smått å tenke på det. Jeg sende også inn en halvhjertet søknad på en ledig stilling, men jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk den. Hadde ikke vært klar for det da.

Når jeg i høst kom i den situasjonen at butikken jeg jobbet i ble solgt, og de nye eierne ikke kunne tilby meg like stor stilling som jeg hadde før, tenkte jeg at det får bli nå eller aldri. Jeg sendte en epost til Jølstad og så var plutselig hjulene i gang. Jeg fikk prøve meg litt sånn uforpliktende for begge parter, og nå er jeg kjempeglad for å få jobbe som ekstrahjelp og vikar for dem.

Jeg er fortsatt VELDIG fersk i faget, men jeg lærer mens jeg går. Kollegene er gode læremestere. De presser meg akkurat så mye som jeg trenger, de holder ut med en konstant flom av spørsmål og heldigvis er det ingen ting som er for dumt å spørre om. De er flotte folk å jobbe sammen med og jeg har stor respekt for dem og den verdigheten de utøver yrket sitt med.

Jeg er ganske sikker på at jeg vil trives med dette. Kanskje lager jeg også et blogginnlegg om en arbeidsdag i Jølstad begravelsesbyrå om en stund......

Kommer du til å lese det, tror du...? :-)