En uventet friuke

Å få en uventet friuke i september er slett ikke å forakte. I alle fall ikke når det ikke engang er en sykemelding involvert! Da gjelder det å utnytte den godt.

Fra morgenturen min i dag

Jeg har for eksempel startet med storrengjøring. Peisestua har fått en omgang med skurefilla rund baut, og det luktet nydelig grønnsåpe og rent, helt til vår nabo, bonden, begynte å spre møkk på jordet i dag :-) Sånn er det å bo på landet! Vel, vi tåler det :-)

Ellers har det blitt noen joggeturer, tid med barnebarn og venner, turer i skog og mark. I dag hadde jeg ingen planer om å trene. Skulle bare ta meg en sykkeltur opp til et tjern i skogen. Men for meg, som ikke har rørt en sykkel på 8-10 år, ble det tøffere enn jeg hadde trodd. Dumme meg trodde jo at jeg var i ganske god form, og tenkte ikke på at å sykle og å jogge er to helt forskjellige ting. Musklene på innersiden av lårene gjorde meg imidlertid VELDIG oppmerksom på at det ikke var samme sak, og jeg skalv som et aspeløv i bena da jeg endelig kom fram til tjernet. Gikk lettere hjemover igjen for da var det mange unnabakker :-)
Men jeg slår det fast her og nå: Jeg er en fryktelig dårlig syklist. Etter å ha fått hjernerystelse én gang etter å ha slått hodet i veien i en unnabakke, er jeg nok litt for tilbakeholden. Men øvelse gjør mester. Kunne nok hatt behov for å trene de der rare musklene som jeg ikke visste at jeg hadde, men da må jeg skaffe meg en god damesykkel. Vi får se.

Har et ganske påtakelig fravær av kreativitet og skrivelyst for tiden. Har satt igang et prosjekt som skulle og burde vært ferdig, men det lar seg bare ikke gjøre. Selv det å sette seg ned og skrive noen linjer her på bloggen er vanskelig nok. Men det går seg nok til. Tror kanskje man av forskjellige årsaker når noen metningspunkter innimellom, og da får man bare trekke seg litt tilbake og fokusere på andre ting.

Nå skal jeg finne fram skurebøtta igjen, og vaske vekk fluemøkk og spindelvev. Husmora i meg er i alle fall i farta, om ikke annet :-)