Sett ikke livet på vent

Noen ganger smeller livet til en, og en blir satt litt på sidelinja for en tid. Før pleide jeg å si at livet blir satt litt på "vent" i sånne tider, men jeg har oppdaget at det egentlig ikke er sant. Man setter ikke livet på "vent", det er en dårlig løsning. Det er mye bedre å LEVE livet i alle dets skiftende tider, og skjønne at med rett fokus vil man i motgangstider vokse som menneske og se nye ting som man ikke oppdager i medgangstider.

Det var dagens innledning :)

Som en fortsettelse vil jeg si at dere er verdens skjønneste lesere. Selv uten nye poster fra meg, har dere jevnt og trutt besøkt bloggen min og på den måten latt meg forstå at dere ikke blir borte selv om omstendigheter kan gjøre at jeg må ta en liten pause i ny og ne. Vi mennesker rår jo ikke over omstendighetene, - selv ikke bloggere gjør det.....hehe.

Vel, jeg er tilbake i gamet.

I helgen har vi giftet bort sønnen vår. Det var en fantastisk dag med fantastiske mennesker fra fjern og nær. Jeg er en veldig stolt mor! Jeg har alltid vært veldig stolt av barna mine og jeg er overhodet ikke redd for å skryte av dem. De er mine dyrebare skatter og jeg elsker dem over alt annet, og at jeg skryter av dem er en av måtene jeg viser min kjærlighet til dem på.

Og det skulle bare mangle at jeg ikke skulle være stolt av sønnen min på hans bryllupsdag! Han holdt en tale som var så inderlig vakker, og som hans nydelige brud fortjente så til de grader. Og nå har jeg plutselig ei svigerdatter også. Så herlig! Jeg føler meg så velsignet!
Jeg vet at mange gjerne vi se bilder, men jeg overlater med glede til de nygifte å dele det de ønsker fra bryllupet selv.

Men noen bilder av kirkekunsten i Froland kirke tar jeg med

Og gjett hva! I kveld har jeg vært på fotokurs. Supert, flott fotokurs hos fotograf Thomas Andersen. (Sjekk ut hans facebookside) Masse nyttig å lære. Spesielt for meg som lett tyr til den grønne knappen på kameraet, fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skulle bruke de andre eller hva er de er til. Han fikk det til å høres rimelig overkommelig ut å faktisk kunne våge seg over på litt mer egendefinerte innstillinger, og jeg gleder meg veldig til å få prøve ut noe av det jeg lærte i kveld.

Nå, kjære dere, må ladyen få skjønnhetssøvnen sin. På nytt tyr jeg til nattens ro når jeg skriver. Det nytter jo ikke å legge seg med skrivekløe, -det ender alltid med at jeg står opp igjen :-)

Vi snakkes snart igjen.

Klem,
Bibbi