Makten i vår munn

Det herligste som finnes er positive mennesker. De er opptatt av det positive og snakker positivt. De omgir seg med en atmosfære som er god å være i.
Jeg tror ikke sånne mennesker alltid føler seg på topp, eller at deres hverdag er noe enklere enn andres. Men de har gjort et valg, og lar det som gir oppdrift ha førsteprioritet i livet.

Ordene våre er som frøene på en løvetann. Straks de er uttalt, flyr de avgårde med vinden. Ett eller annet sted vil de lande og slå rot. Var det et godt frø vi sådde ut, eller var det et dårlig? (Bilde er lånt av Microsoft)

Jeg vet om ei dame som er stikk motsatt (neida, det er ingen av dere...... Hun leser garantert ikke bloggen min). Hun er et kroneksempel på det å være negativ. I førsten da jeg traff henne, syntes jeg synd på henne. "Stakkars dame", tenkte jeg, "hun trenger nok noen å snakke med og få ut alt som er vanskelig". Jeg hørte på henne og lot henne få tømme ut all gallen hun hadde på innsiden. Men ganske fort oppdaget jeg at dette var en person som sugde kraften ut av meg. Det var ikke for å få snakke ut at hun gjorde som hun gjorde. Det var for å syte og klage. "Stakkars meg" var blitt en livsstil, og hun forventet at ALLE hun traff på sine vandringer rundt omkring skulle høre på hvilket forferdelig liv hun har, hvor mye smerte og elendighet hun må bære. Og hver gang hun begynte å snakke om det, la ansiktet seg i folder og stemmen ble forandret til en "du-skulle-bare-visst-hvor-vanskelig-jeg-har-det-stemme".

Jeg lærte meg å skli unna de farlige temaene og gav henne ikke lenger nok tid til å syte. Men en dag rant det over for meg, og da måtte jeg bare sette henne på plass. Hun begynte å klage angående mannen sin og hvor forferdelig han var. Jeg fortalte henne at jeg slett ikke kom til å stå der og høre på at hun snakket dritt om mannen sin, og at hun skulle skamme seg som i såpass voksen alder fortsatt ikke hadde lært seg å elske og ha respekt for ektefellen sin.
Hun har ikke snakket til meg siden, og det er helt greit.

Det mange ikke skjønner er at når de hele tiden går rundt og snakker om det som er tungt og vanskelig, vil det bare fortsette å være vanskelig. Man graver seg ned med sine egne ord, i stedet for å bruke ordene til å grave seg UT av det som er vanskelig.

For ordene våre har MAKT. De har stor makt.

Vise kong Salomo sa:  "Tungen har makt over liv og død, og de som gjerne bruker den får nyte dens frukt". En engelsk oversettelse av dette verset lyder sånn: "Du må ta konsekvensen av dine ord. Enten fører de til liv eller til død".

Test det ut, hvis du ikke tror meg.

Bibbiklem