Hvor hen jeg går i li og fjell....tra la la...

Jeg slutter aldri å la meg fasinere av naturen og området i skogen rundt her jeg bor. Enkelte motiver har jeg tatt bilde av mange ganger, men lyset, været og årstidene gjør at det blir forskjellig for hver gang.

Det var stille ute i marka idag. Søndag og pent vær ville normalt bety liv og røre, men i dag var det stille.
Jeg liker denne tiden før våren virkelig bryter igjennom. Man kan slenge seg ned på bakken ved en gammel furu uten å få maur i buksa, og det er ingen plagsomme insekter som svirrer rundt og truer med å stikke.

Tenkte på et vakkert dikt av Karin Boye da jeg tok disse bildene:

 

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Når man ser på knoppene kan man virkelig merke kraften som ligger i dem. Det sprenger på fra innsiden, og så kommer det til et punkt der den gir etter, og det nye livet blir synlig. Wow!

Tvetervannet var veldig taletrengt i dag. Det knaket og braket i isen, og enkelte steder begynte vannet å piple fram. Jeg fant meg en lun plass ved vannkanten og koste meg med kaffe og niste (det ser ekkelt ut, men det er bare polarkake med makrell i tomat på.....)

Man blir sulten av å gå i skogen. VELDIG sulten. Har du merket det? Hadde ikke tenkt å lage meg noe middag i dag, men da jeg kom hjem skrek magen etter mat, og grillen tryglet om å bli brukt. Så jeg bakte tre poteter og lagde dressing av creme fraich, masse hvitløk, løk, salt og pepper, og så toppet jeg det hele med sprøstekt bacon fra grillen. HJELPES MEG så godt det var :)

Ha en fortsatt fin søndag. I morgen starter en ny uke, som jeg er veldig klar for å gå inn i. Jeg vil oppfordre dere som ber til å huske på situasjonen i Nor-Korea i disse dager. Det går over min forstand at noen kan være villig til å sette en halv verden og vel så det i fare, men sånn er det altså.... Vi får tro at det hele løser seg uten at det blir noe smell.

Love and blessings fra Bibbi