Den kjærlighet som varer

De kom alltid hånd i hånd, de to. Hun stablende på ustø bein, men trygg på grunn av hans faste grep.
Med en gang jeg så dem skjønte jeg at de ikke var som alle andre. De var overhodet ikke som alle andre. Det lå noe mellom dem som kunne merkes med det samme de kom inn i rommet.

"Vi har pusset opp stuen", skjønner du, sa han en gang. "Ja, det er ikke så viktig for meg, men det betyr så mye for jenta mi. Hun har stelt hjemme i alle år, skjønner du. Hun er den beste hustru en mann kan ønske seg og fortjener å ha det fint rundt seg på sine gamle dager".

Hun tittet opp på ham og det var umulig å ikke legge merke til blikket hun sendte. Varmt, kjærlig, lekent, forelsket. Ansiktet var rynkete og slitent, men øynene stålte av varme og glød. For ei dame!

De var alltid sånn. Sa hele tiden gode ord om hverandre og til hverandre. Sendte ømme blikk. Noen ganger ertende blikk. De var så ETT. Ikke deg og meg, men oss. Smidd sammen i en enhet som kun kan oppleves av to mennesker som setter den andre først. Så gjerne jeg skulle ha hørt deres historie og lært av deres hemmeligheter.

Så kom telefonbeskjeden. Han hadde gått bort. Hun var alene igjen. Alene etter alle disse årene. Det ble så tomt og stille etter ham. Men hun hadde så mange gode minner og han hadde vært så snill mot henne gjennom alle år. Det er bare sånn livet er.

Selv jeg synes det er tomt etter ham. Jeg, som kun var en fremmed som av og til fikk være i den atmosfæren de omgav seg med. De visste ikke at de bragte noe godt inn i min hverdag og inspirerte meg til også selv å ta vare på kjærligheten.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 1. Kor 13:4-7


Happy Valentines day!