For noen dager siden sa jeg at de nærmeste dagene kom jeg til å få god tid til å bogge, men det stemte ikke. Har ikke hatt god tid til å blogge i det hele tatt. Men nå har jeg bevilget meg en rolig formiddag.
Jeg sitter i stua til pappa her ute på Hestmannøy. Har brygget meg skikkelig kokekaffe, fyrt i ovnen og spist en litt større frokost enn jeg pleier. Det er imidlertid veldig rart å være her helt alene. Bare meg i huset. Det har aldri skjedd før. Men nå er jeg her først og fremst for å gjøre litt nytte for meg, så jeg har ikke tenkt å bruke krefter på å dvele for mye ved det.
Turen utover fra Mo i går var kjempefin. Jeg elsker det øyeblikket når jeg er på bussen og vi kommer så langt at jeg plutselig får øye på sjøen. Havet. Det skjer et eller annet inni meg hver gang. Jeg kan ikke unngå å bli fasenert av havet, enten det er blikk stille eller opprørt og frådende. Det gir gjenklang inni meg på en merkelig måte. Det begynte å bli nokså mørkt da jeg kom så langt at jeg skulle med båten, men jeg måtte finne fram kameraet og knipse litt likevel. Har visst blitt en skikkelig fotofreak...
Månen var fantastisk i går. Den nesten brant på himmelen, bak disen. Og det var slett ikke noe dårligere det jeg våknet til i dag: sol, snø og nesten blikk stille. Og så mye småfugl det er her! De er jo overalt, og titt og ofte er det en som setter seg i vinduskarmen og titter inn :)
Jeg løp ut med det samme jeg våknet og knipset litt. Vet jo hvor fort været skifter her ute på kysten, så jeg drøyde frokosten og kaffen litt, og tok meg heller en liten runde utendørs. Og bra var det, for nå er sola borte allerede.
Da jeg drev og ryddet og vasket her i gårkveld, kom jeg over en gammel andaktsbok etter tanta til mamma, tante Hardis. Den bærer preg av å være velbrukt, med mange understrekninger og div papirlapper som ligger brettet inni. Når jeg sitter og holder i den, føler jeg at jeg sitter med et menneskes åndelige opplevelser mellom hendene. Når jeg ser alle understrekningene skjønner jeg at denne boken har vært en viktig del av tante Hardis sitt liv, og jeg føler nesten en slags ærefrykt i forhold til at dette er en bok hun har opplevd at Herren har talt til henne gjennom. Skjønner dere hva jeg mener når jeg sier det sånn?
Har lyst å dele bittelitte grann av det hun har streket under med deg. Ta det som en liten søndagsandakt, -og det har du ikke vondt av :))
Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel. Matt.16, 26
Livets verdi beror ikke på dets lengde, men på dets innhold. Det viktigste er ikke å leve lenge, men å leve rett. Det viktigste er ikke å få noe ut av livet, men å få det rette innhold inn i livet. Først da kan livet lykkes.
Sjelen finner ikke sin hvile før den finner Gud. Bare i tro på syndenes forlatelse er sjelen kommet til sin virkelige hvile.
Det var jo sanne og viktige ord, ikke sant?
Men nå skal jeg hive meg rundt og få gjort litt her. Denne søndagen blir ingen hviledag, men jeg koser meg med det jeg holder på med.
Ha det riktig godt der ute i Norges langstrakte land, og i Sverige, Usa, Tyskland, Russland, Frankrike og Spania. Jeg har treff fra disse landene nesten hver dag på bloggen, så jeg regner med at det er noen faste lesere der.
Guds velsignelse over dagen!
Stor søndagsklem fra Bibbi
Ble litt surr med fontene her, men det får vi leve med....:))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar