Det er fali, det

Jeg sitter ute på trappa og nyter formiddagssola med en deilig kopp kaffe, mens jeg filosoferer over et fenomen som jeg aldri riktig har klart å forstå.

Det er pinse. Vi feirer dagen da Den Hellige Ånd kom over disiplene til Jesus. En dag som gjorde verden til et bedre sted, hvis vi tenker på fruktene av det som skjedde.

Jeg er ingen teolog eller spesialist på noe som helst, men jeg klarer å se at der hvor pinseilden får lov å brenne, der skjer det positive ting. Det skjer positive ting andre steder også, bare så det er sagt, men det skjer noe med mennesker som opplever å bli fylt med Den Hellige Ånd. De ønsker å nå ut til andre, både åndelig og sosialt. Det er ikke få veldedighetsorganisasjoner som har blitt startet som et resultat av at noen har fått oppleve pinse i sitt eget liv. Plutselig tør de gjøre ting de ikke turde før. De blir modige og tryggere i Gud, og hopper inn i ting som før har vært utenkelig for dem.

Mange taler også i tunger. Og det er jo kjempefarlig, i følge noen. Og det er her jeg kommer til dette fenomenet jeg ikke skjønner:

Det er helt greit at folk går bananas på en fotballkamp. De skriker og hyler pga en ball som blir sparket rundt. De roper så de er knallrøde i fjeset, og er patriotiske til tusen.

Det er også helt greit at folk drikker seg fulle, gjør ting de normalt ikke ville gjort og oppfører seg som tullinger. Det er liksom helt greit og akseptert, og ingen stusser på det.

MEN hvis noen kristne har et heftig møte, blir fylt av Den Hellige Ånd og taler i tunger, da er de svermere, de hører til i en sekt og "de må vi virkelig advare mot". Det er fali, det, som Ludvig ville sagt.

Jeg skal slå en ting fast her og nå: JEG ELSKER MØTER DER DEN HELLIGE ÅND FÅR KOMME TIL!  Jeg elsker å høre mennesker begynne å tale i tunger for første gang, å se gleden i øynene deres når de får oppleve den kraften som Gud gir dem. Jeg elsker møter der folk blir helbredet, utfridd, fornyet. Og jeg er stolt av at MIN GUD griper inn i mennesker liv og gir dem den styrken de trenger for å leve nettopp dette overskuddslivet.

Dere som kjenner meg, - opplever dere meg svermerisk og ute av kontroll? Virker det som jeg er fanget i en sekt og ligger under for kontrollerende mennesker? Nei, hvis dere gjør det må det være dere det er noe feil med :))

Det jeg prøver å si er :

Jeg står ikke på tribunen og skriker som en gal over en fotall. Jeg drikker meg ikke full, raver hjem etter en fest og våkner dagen etter med usikkerhet om hva som egentlig foregikk i går.

MEN jeg blir stadig fylt med Den Hellige Ånd, jeg ber i tunger hver eneste dag (uten å være i ekstase), jeg danser og jubler innfor Herren på lønnkammeret mitt og jeg fryder meg over å være sammen med andre kristne som kan slippe jubelen og gleden løs når vi tilber vår Gud.

Den Hellige Ånd er ikke farlig. Han er et speilbilde av Faderen og Sønnen. Han bringer kun GODE ting inn i menneskers liv. At noen da tar denne gaven og perverserer det på en eller annen måte må stå for deres egen regning. At noen oppfører seg som tullinger også i kristne sammenhenger er jo ikke HANS skyld. Utskudd vil det alltid finnes i alle sammenhenger.

Pinseilden kommer til å leve videre. Stadig nye mennesker kommer til å oppleve Den Hellige Ånd og ta imot den kraften han fører inn i deres liv. Nye gode ting kommer til å fødes fram fra de menneskene som opplever det, og til syvende og sist drar samfunnet nytte av det.

God pinse alle sammen!