Kristne og sex

Jeg synes det er ganske interessant når en dame som Karen Thue vet så utrolig mye om hvordan kristne har det på soverommet. Og at hun har løsningen på seksuallivets problemer: Detaljert, praktisk opplæring av de unge, så de vet alt om teknikker, stillinger, sexlektøy osv før de i det hele tatt har funnet noen å dele livet med. Se http://www.vl.no/kristenliv/kristne-vil-lese-om-nytelse/

Jeg hørte ei ung jente som ble intervjuet på tv for ei stund siden. Hun hadde all verdens erfaring med sex fra hun var 14 år, og som 18-åring uttalte hun at spenningen med sex var borte. Det var ikke noe mer å utforske. Det sier kanskje litt det også?

Jeg vet at jeg risikerer å bli sett på som gammeldags, men jeg tror faktisk at NOE av det "gammeldagse" kan være verdt noe. Jeg er ganske sikker på at det ligger en stor verdi i å utforske seksuallivet sammen med den man elsker og vil dele livet med. At man slipper å være utlært før man har begynt. At man kan se på det som et langtidsprosjekt å lære seg seksuallivets hemmeligheter, og glede seg over samspillet og tryggheten som vokser fram etterhvert som man lærer hverandre å kjenne.

Når det er sagt har kristne mye å gå på når det gjelder undervisning på dette området, men det skjer en utvikling der også. Og det folk må forstå er at i kristne miljøer ønsker vi å gjøre det på en mykere måte. Vi ønsker ikke de vulgære uttrykksformene som har blitt presentert på tv i det siste, og vi gjør det med et større helhetsaspekt enn i mange andre miljøer. Sex er ikke en isolert ting som vi bare skal nyte i egoistisk selvtilfredshet, men noe vi setter i sammenheng med hengivelse, trygghet, nærhet og gjensidig "forpliktelse". Og hva er det egentlig som er så galt med det da?