Det er uvant for meg å gå på sparebluss. Å måtte veie gjøremål opp mot krefter. Det er en erfaring jeg gjerne skulle vært foruten, men som jeg velger å betrakte fra en positiv synsvinkel. Det handler om å finne tilbake til seg selv, finne roen i livet igjen og prøve å lære seg å ikke bruke mer krefter enn det man har. Det siste er lettere sagt enn gjort. Det er en stadig balansegang som jeg ikke alltid synes at jeg har kontroll over selv. Men det jeg foreløpig har lært av dette er at når kroppen ROPER at nok er nok, da gjør man best i å lytte.
Rolige morgener med bibel, notatbok og fargeblyanter er god medisin for meg. Jeg elsker det. I et julepynta hus som dufter av nyutsprunget svibel er det lett å kose seg og falle til ro. To katter som ligger ved peisen og maler. Levende lys ved morgengry. Stillhet før dagen våkner til liv. Morgenkaffe uten stress. Dette er ting jeg virkelig verdsetter nå og som skaper en slags balanse inni meg. Det gir meg lyst til å gjøre ting jeg ikke har hatt ork til på lenge, jeg kjenner at kreativiteten er i ferd med å våkne og jeg har til og med begynt å skrive igjen!
På grunn av dette betrakter jeg disse dagene som gode dager, midt oppi det hele. Jeg er takknemlig for at jeg får hente meg inn og leve i sakte modus en periode.
"Han leder meg til hvilens vann" Salme 23, 3
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar