Ditt og datt fra ladyen

I dag skriver vi 2. april, og takk og lov for det. Jeg håper at alle de som i går hadde kjøpt seg hytte på fjellet, hus i Florida, venta barn når de nærmet seg 50 osv osv nå har kommet til sans og samling. Det er fint vi har 1. april slik at alle kan skrive om drømmene sine som om de er virkelighet, men jeg må innrømme at min humor ikke alltid strekker helt til på 1. april. Det er sånn at jeg nesten ikke gidder å logge meg inn på face. Jada, jeg er sikkert en kip type, men det får vi bare leve med :-) 

1. april her i huset betyr bursdag og vi hadde en koselig feiring for gemalen i går. Før brydde vi oss ikke så mye om sånne vanlige bursdager og vi pleide å forbigå dem sånn noenlunde i stillhet. Men de senere år har jeg blitt veldig opptatt av at vi må feire når det er noe å feire. Lage plass i hverdagen til treffpunkter med familie og venner. Livet kan være ganske hektisk. Innimellom føler jeg at ukene bare flyr avgårde og det eneste jeg gjør er å sove, spise og jobbe. Da er det så viktig å bruke sånne dager til å være sammen og kose seg. 

Selv klarte jeg å avrunde dagen i går med å ramle i trappa. Det er en merkelig følelse når du føler at det skjer i sakte kino mens man bare ønsker å få det overstått. Det er utrolig hvor mange tanker som rekker å fly gjennom hodet mens man faller! Men det gikk ufattelig bra. Vondt å ha på seg olabukse i dag, og øm både her og der, men jeg er strålende fornøyd med ikke å ha brukket noe som helst. Sånn som denne musa :-)

Jeg har egentlig ikke noe spesielt på hjertet i dag. Hadde bare lyst til å småprate litt. Sånn som jeg gjorde før i tiden når vi skrev brev på ordentlige ark med ordentlig penn og puttet i en ordentlig konvolutt og sendte i posten.  Da skrev jeg brev på 8-10-12 A4 sider og storkoste meg med det. Nå koser jeg meg med å skrive til mange på samme tid uten å behøve å måtte sette frimerke på engang.

Innimellom tenker jeg at alt var så mye bedre før, men det er vel slik alle generasjoner opp gjennom tidene har tenkt. Nei forresten, det stemmer ikke. Pappa tenker ikke sånn. Jeg spurte ham en gang om nettopp det, om alt var bedre før. Han synes ikke det, og ramset opp for meg alle hjelpemidler vi har i dag og hvor godt vi har det på alle måter. Jo, jeg er nok enig. For når jeg sier at alt var bedre før tenker jeg på før vi fikk mobil og internett. Jeg savner den tiden innimellom. Den roen vi hadde da. Det å ikke være tilgjengelig hele tiden. Det er også litt trist at den gode, trofaste telefonkiosken er borte vekk, og da jeg hadde med barnebarna på teknisk museum skjønte de ikke bæret da jeg viste dem en "ordentlig" telefon.

 Tenk at dette er museumsgjenstander i dag......

Nei, nå skal jeg ikke plage dere mer med mimringen min i dag. Må jo innrømme at det er utrolig kjekt med både mobil og data, -det er vel heller å bruke det på riktig måte som kan være en utfordring for noen og enhver.

Ha en strålende helg i solskinn eller regn, og husk dette: bekymringer trekker deg ned, så ikke slipp dem til i livet ditt i dag. Det hjelper ingen at du bekymrer deg, -heller ikke deg :-)