Jeg var ute og kjørte i Sarpsborg for noen dager siden og skulle krysse gågata. Jeg bremset opp, så etter at det ikke var noen fotgjengere som skulle over gata, og satte foten på gasspedalen for å starte opp igjen. Og da dukket han opp fra det store intet, - en syklist som kom susende i bra fart ned gågata og syklet rett ut i fotgjengerfeltet uten å mukke et øyeblikk. Jeg så ham ikke før han plutselig var der, for hjørnet av en butikk stengte utsikten videre oppover gata.
Han var kun et lite sekund fra å bli påkjørt. Og mens han syklet videre ble jeg sittende å samle meg. Jeg ble skikkelig redd. Og så ble jeg sint. Veldig sint.
Hva er det med syklister som tror at de eier veiene og gatene, og ikke minst fotgjengerfeltene? Jeg har opplevd lignende episoder flere ganger og jeg blir like satt ut hver gang. Kjære syklister, skjønner dere ikke at i møte med en bil har dere lite å stille opp med? Skjønner dere ikke at dere utsetter dere for fare hele tiden ved å oppføre dere slik i trafikken?
Neida, alle er ikke sånn. De aller fleste oppfører seg fornuftig. De stopper opp før et fotgjengerfelt og viser at de vil over. De gir bilistene tid til å reagere. Men det finnes en del, ganske mange faktisk, som tror de er udødelige og som ikke skjønner hvorfor en bilist hiver seg på hornet når de plutselig kaster seg ut i gata foran ham. Noen knytter never, banker på bilruta i sinne og lurer på hvorfor vi bilister ikke kan ta hensyn.....!
Vel, uansett hvordan vi snur og vender på det så er du den svake part. Det nytter ikke å fordele skyld i ettertid hvis du har blitt påkjørt og skadet. Dette har ingen ting med rettigheter eller skyldfordeling å gjøre. Dette har å gjøre med at man bruker hodet mens man fortsatt er i stand til å bruke det.
Min lille bønn til deg, du uforstandige syklist: Kan du være så snill og ta det litt med ro, stoppe opp og gi signal, slik at vi slitsomme bilister kan få tid til å lese kroppsspråket ditt og slippe å kjøre deg ned? Please?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar