70-tallet er over oss

For en tid tilbake skulle jeg en tur i butikken og kjøpe en gave til en nyfødt baby. Tenkte å finne noen fine, søte, koselige babyklær. Men det var ikke så enkelt. Jeg mener, ikke så enkelt å finne noe jeg likte. Og man kjøper jo gjerne noe man liker selv, ikke sant..... Da innså jeg plutselig at 70-tallet hadde inntatt babyavdelingen på Lindex. Og er det noe jeg IKKE liker så er det 70-tallstilen. Jeg orker ikke store mønstre i gult, orange og grønt. Har aldri likt det, og faktisk har jeg hatt et rom inntil ganske nylig med skikkelig psykedelisk mønster som jeg er uendelig glad for å ha fått gjort noe med....

70-tallet var en fin tid, det. Har massevis av gode og morsomme minner fra den tiden, -og noen ikke fullt så morsomme. Men stort sett tenker jeg tilbake på 70-tallet med et smil om munnen. Men da dattera mi for en del år siden kom og ville ha slengbukser (den korte tiden det var på moten igjen) fikk jeg nesten fnatt. Det måtte jeg virkelig venne meg til.

Jeg er ikke så mye ute i butikker for tiden, men en gang i blant må man jo fornye seg litt, så i går tok jeg turen til Sparkjøp. Leeenge siden jeg har vært der. Og hva møtte meg? Jo, nyheter. Og ikke hvilke som helst nyheter:

Beklager dårlig bilde. Men dette fortjente faktisk et dårlig bilde!!
Unnskyld alle dere som liker denne stilen. Jeg kan bare ikke noe for at jeg vemmes. Jeg tror nok at de som ikke har vært borti den før lettere kan ta den til sitt hjerte.

Men det finnes ingen regel uten unntak, heter det. Den mer hippieaktige delen av moten fra den gang har jeg en aldri så liten forkjærlighet for. Den litt beherska hippiestilen som har noe indiansk over seg. Sikkert fordi jeg leste Sølvpilen og Månestråle som lita, og syntes de var så søte. Så da jeg fant denne blusen i går var jeg helt solgt. Og det var blusen også, for å si det sånn :-)

Tenk at det går ann å finne sånt i butikkene igjen! Kan vi ikke bare si at den er tidløs, kreativ og ganske så oppfriskende? Hehehe. It made my day!