Dine ører skal høre et ord.....

Jeg har alltid hatt litt panikk for å gro fast i stive mønstre og havne i dype hjulspor. "Etablert" er et ord som gir blandede følelser, selv om det også har sine positive sider. Har en tendens til å sette det i sammenheng med "stagnasjon", og det klinger i alle fall ikke positivt i mine ører. Jeg liker ikke stagnasjon, men hva som er stagnasjon er det sikkert litt ulike syn på. Noen er veldig fornøyd med at livet går sin vante gang, det rutinemessige blir en trygghet og man liker den type ramme rundt livet sitt. Jeg bebreider ingen som tenker sånn og trives med å ha det sånn.

Men jeg er ikke der. Jeg vil alltid opp og videre. Strekke meg lenger. Jeg "ser" noe der framme som jeg vil ha tak i og oppleve. Når jeg har oppnådd noe er jeg allerede på utkikk etter neste skritt. Hvor går veien videre? Ikke fordi jeg er rotløs eller ikke klarer å falle til ro, men fordi jeg søker ekspansjon og fremdrift uansett hva jeg driver med, enten i jobber jeg har hatt, menighetsliv eller hobbyer.

Likevel kan det være vanskelig når man står ved veivalg. Særlig når valgene som skal tas også berører andre mennesker.
Jeg er glad jeg har et kompass på innsiden:

"Dine øyne skal få se ham som viser deg vei, og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: Dette er veien, på den skal dere gå" Jes 30, 20-21

Så får man bare leve med at ikke alle forstår de valgene man tar og den kursen man velger. Noen ganger ledes man i retninger man ikke hadde tenkt, stikk i strid med hva andre mener er riktig. Sånn får det bare være. Hver av oss har ansvar for å fylle vår egen rolle i dette livet og det er ikke alltid vi forstår hverandres vei. Men vi må respektere hverandre likevel.

Litt dype tanker på en tirsdagskveld, kankje.....