Hvor tok den gode debatten veien?

Det er svært sjeldent at jeg deltar i offentlige debatter. Det hendte jeg gjorde det tidligere, men ikke nå lenger. Ikke det at jeg ikke har meninger om saker og ting. Jeg er et forholdsvis engasjert menneske og skulle gjerne kommet med innspill i diverse sammenhenger, men jeg orker ikke. Debatt er ikke debatt lenger. I diverse aviser, som f.eks Dagen, utvikler det seg raskt til direkte skittkasting.
Jeg leste et stykke i Dagen om Sten Sørensen som hadde noen meninger om det Israelske flagget på kristne møter. Jeg forstod utmerket godt hva han mente, men tenkte i mitt stille sinn at "nå blir det storm". Og det ble det. En storm med personangrep og stygge kommentarer.
Jeg synes det er fryktelig trist at mennesker ikke kan debattere på en sivilisert måte lenger. Det er om å gjøre å virkelig henge ut folk som ikke mener det samme som meg. Du verden så navlebeskuende vi kan være noen ganger. Så ufyselige og egoistiske.

 

Gode debatter finnes nesten ikke lenger. Hvordan skal et demokrati fungere hvis de gode debattene blir borte?

Jeg har kastet meg ut i det et par ganger her på bloggen. Kommet med ytringer som har fått andre til å løfte sverdet mot meg. Jeg gidder ikke mer. Det er ikke verdt det. Det tapper energi.
Det er garantert ikke ytringsfrihet i Norge. Loven mot diskriminering er nemlig 100 ganger sterkere enn ytringsfriheten. Loven mot diskriminering blir så misbrukt at man kan spy av det. Nesten samme hva man uttaler seg om er det en eller annen pusling som føler seg diskriminert, og da er det bare å holde kjeft. "Stakkars meg" står snart skrevet over landet vårt.

Men på ett område kommer jeg aldri til å holde kjeft. Når det gjelder troen på Jesus skal ingen få stoppe meg. De kan le av meg, eller gråte for den saks skyld. De kan motsi og true, latterliggjøre og henge meg ut, -jeg kommer alltid til å proklamere høylydt min tro på Jesus. Både for kong Salomo og Jørgen hattemaker.