torsdag 7. juni 2012

Perfekte ufullkomne kropper


Hva er det med oss jenter som gjør at vi bruker så innmari mye krefter på å fokusere på det vi ville skulle vært anderledes med oss selv? 

Har vi glatt hår skal det helst være litt krøllete, -og motsatt. Vi ønsker oss smalere midje, større pupper (eller ev mindre), mindre rumpe, tynnere legger, tjukkere lepper, smalere nese, høyere kinnben osv osv. Og nå når kosmetiske operasjoner har blitt lett tilgjengelig hiver vi oss på bølgen og får fikset både det ene og det andre.


Og samtidig som vi henger oss opp i disse, for oss, viktige detaljene, finnes det andre som lever i en helt annen virkelighet.

Deres største bekymring er om de klarer å skaffe mat på bordet til barna sine i morgen.
Eller om de kan klare å beskytte seg selv og sine små fra å bli voldtatt av hensynsløse soldater.

Vi har også disse flotte menneskene som har mistet en arm eller et ben, eller som har blitt brannskadet og har arr over hele kroppen.

Eller de som er blinde eller døve.

Hvordan i alle dager høres vår gnåling ut for dem?

Å som jeg skulle ønske at vi kvinner kunne lære å elske oss selv! At vi kunne forstå at vår verdi ikke ligger i at speilet viser en syltynn utgave av oss selv med barbiefigur. Vi kommer aldri til å oppnå det uansett. Og skulle vi oppnå det blir vi ikke lykkeligere likevel.

Vi er alle pene, på en eller annen måte. Og penest er de som har en indre trygghet. De som tør å leve livet til fulle med akkurat den fasongen de har.

Det er kun ved førsteinntrykket at utseendet er viktig. Når de 20 sekundene er over er det personligheten vår som vil avgjøre om folk vil synes om oss eller ikke. Derfor burde vi bruke mye mer tid på å fremelske vår personlighet enn å la oss frustrere over det vi mener er ufullkomne kropper.

Er dere enig?



3 kommentarer:

  1. Superenig! Det er dog noen dager det er vanskeligere enn andre å huske nettopp dette, men stort sett så liker jeg meg selv godt. Og det gjør at jeg er lykkelig - uansett! Og det gjør meg, jeg er helt overbevist, til en bedre person for de rundt meg. Det krever utrolig mye energi å ha komplekser og ønske seg selv annerledes. Jeg har lyst til å bruke energien min på bedre ting! Som for eksempel å facinere meg over hvor mange forskjellige kropper som er flotte å se på, hvor mye som er vakkert på menneskene rundt meg - og hvor vakre folk er når de smiler!

    SvarSlett
  2. Så veldig enig! Kommer nettopp hjem fra slummen i Nairobi. Der glemmer man disse luksusproblmene som gjør så mange kvinner i Vesten misfornøyde, skal jeg si!!!

    Og når det er sagt: Jeg prøver å gå ned i vekt for tiden, hihi. Men det er for helsas skyld :)

    SvarSlett
  3. Velkommen hjem, Irene. Og takk for kommentar. Å slanke seg for helsas skyld er noe helt annet, DET er en god grunn for å ta tak. Lykke til med det :) Klem fra meg

    SvarSlett