fredag 18. november 2011

Å være 48

Etter dagens skjønnhets- og ungdomsidealer å dømme er man som 48-åring utradert. Man har absolutt ikke det som skal til: glatt, rynkefri hud og Barbiekropp. Men det som er så fint er at det er ikke så viktig lenger.

Her er fordelene med å være 48:

Hvis noen skulle si: "Å, så slank du har blitt" så tenker man ikke automatisk "Ååå, synes du jeg har vært fet?"  Med andre ord, man klarer å ta en kompliment for det den er, og ikke som skjult kritikk.

Man har sluttet å se etter nye rynker. Når man ser i speilet sjekker man at øynene fortsatt stråler og at det finnes et smil rundt munnen.

Det er ikke viktig lengre å gjøre alle til lags. Man er moden nok til å ta sine valg og stå for dem, uten å ha dårlig samvittighet.

Man har gjort såpass mange feil underveis i sitt eget liv at man også blir en del romsligere overfor andre.

Man gidder ikke bruke energi på bagateller. Etter 48 år på denne kloden har man lært LITT om hva som er viktig å bruke energi på.

Når det kommer til klær har man blitt trygg på sin egen stil. For 10 år siden lurte jeg på om andre syntes det var teit av meg å bruke skinnbukser. I dag blåser jeg i om andre synes det er teit av meg å bruke skinnbukser. Jeg LIKER skinnbukser, og jeg LIKER min egen smårocka stil, og hvis andre har problemer med det får det bli deres sak!

For ti år siden tenkte jeg også at jeg kanskje var for gammel til å ha langt hår. I dag VET jeg at jeg ikke er for gammel til å ha langt hår :))

Å være 48 er helt supert! Jeg har aldri hatt det bedre, og kunne slett ikke tenke meg å skru tiden tilbake. Jeg ser ikke bakover på det som har vært, men fremover på det som skal komme. Og jeg gjør det med forventning, - og med skinnbukser på.

2 kommentarer:

  1. Jeg DIGGER deg! Tenk om man kunne være ung å ha den samme avslappede holdningen. Tenk om man kunne brukt energien sin på de tingene som er litt over middels viktig, istedet for å bekymre seg for hva alle andre synes om en... Jeg gleder meg til å bli 48 og like ung som du!

    SvarSlett