Min lille svake stemme sier noe

Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde en sterk stemme. En sånn stemme som kunne sette skikkelig ord på ting som kjennes så feil. Som med autoritet og myndighet kunne uttrykke smerten sånn som den kjennes på innsiden over saker som for meg er helt uforståelig.

Jeg ønsker meg en stemme som kunne rope ut høyt og tydelig at vi må fortsette å la samvittigheten spille en rolle i landet vårt. Hva slags samfunn får vi hvis vi stadig skal overkjøre samvittigheten og sette den til side. Er det ikke slik at vi lærer barna våre at de skal skjønne forskjell på rett og galt? Og det gleder oss når vi ser at de tar moralsk riktige valg i vanskelige situasjoner. Hvorfor skal ikke dette gjelde når man er voksen da?

Ja, dere vet hvor jeg vil. Reservasjonsretten for leger. Hvorfor i all verden sukker det politiske Norge oppgitt over at noen leger vil reservere seg mot å henvise jenter til abort. Flere leger har lenge hatt den praksisen uten at det har gått ut over pasientene.

Problemet i Norge har etterhvert blitt at alle på død og liv må tenke likt. Spesielt under den rødgrønne regjeringen ble dette tydelig. Og det alle skal tenke er så til de grader basert på den humanistiske og ateistiske tanke.

Min lille svake stemme sier: Fjern samvittigheten fra et land og se hva du ender opp med! Jeg kan love deg at det ikke er verdt forsøket!