tirsdag 15. oktober 2013

Bygg ditt eget bønnehus

I dag blir det et skikkelig KRISTENT innlegg :-) Så nå er du advart, hehe! Har nemlig noen lesere som sorterer litt etter innholdet og som kanskje synes det blir litt drøyt kristent innimellom, men siden jeg i utgangspunktet er sånn "drøyt kristen" vil det jo selvfølgelig komme enkelte sånne innlegg med jevne mellomrom.

I dag skal det faktisk handle om bønn. Ikke sånn: "Nå må vi be mere, dere", eller tre ting nedover hodet på deg, men jeg har noe på hjertet som jeg har lyst å dele med leserne mine.

Jeg leste ei spennende bok for en stund siden. Den var virkelig spennende, men ETTER at jeg hadde lest den var det likevel bare én setning som satt igjen: "Bygg ditt eget bønnehus".
Microsoftbilde

Jeg skal forklare. Er det noen gang sånn at du synes det kan være vanskelig å be? At det føles tregt, du synes ikke du får noen kontakt og du vet egentlig ikke hva du skal si heller? Jeg har det sånn til tider. Kan virkelig lengte etter å være i Guds nærhet og øse ut hjertet, men når det kommer til stykket så låser det seg på et vis.

"Bygg ditt eget bønnehus" ble en hjelp for meg. Jeg legger vekk alt jeg har hørt, lest, lært om bønn. Alle ritualer og tradisjoner jeg kan ha fått med meg fra den ene eller andre sammenhengen. Bort med det! Og så ser jeg for meg et tomt hus, mitt bønnehus, som skal innredes. I det huset vil jeg kun ha ting som gir inspirasjon i forhold til det å be. Hva de tingene er kan være helt forskjellig fra person til person, alt etter hva slags gaver, talenter og interesser vi har.

Mitt bønnehus ser slik ut: Jeg har et lite rom med to stoler og et bord med teservice på. Der har jeg og Gud teselskap når jeg har ting jeg trenger å småprate med ham om.  Vi snakker om stort og smått. Jeg slapper av i hans nærhet og lar de ting jeg tenker på, bekymrer meg for, lengter etter komme fram for ham.

Jeg har også et rom med et skikkelig musikkanlegg, der jeg bl.a kan spille "take the shackles of my feet so I can dance"på full guffe, og bruke kroppen min for å uttrykke gleden innfor Gud. Jeg danser og jubler og slår meg løs. (Hun der er gal, tenker du kanskje nå?)

Så finnes det et rom med bare en madrass på gulvet, der jeg går inn når jeg har en byrde på hjertet mitt for å be for noen. Der finnes det plenty med tørkepapir, for tårene pleier å renne i det rommet, og alt som skjer der skjer gjerne på kne. Det er både et smertens- og gledens rom. I det rommet kan jeg kjenne på andre menneskers nød og fortvilelse, og samtidig glede meg over at jeg kan bringe deres nød til min himmelske Far, som alltid hører og er tilgjengelig.

Jeg har også en liten krok der gitaren min står. Et stille hjørne, der den stille tilbedelsen får sitt utløp.

Det er en gjenstand som går igjen i alle disse rommene. Det er bibelen. Den er alltid med. Men jeg har også dette siste rommet der det står et skrivebord, en stol og en god leselampe. På skrivebordet ligger masse bøker oppslått, og notatbøker og blyanter i flere farger. Det er bibelstudierommet mitt i bønnehuset. Et veldig viktig rom, og det er veldig ofte der jeg kan høre at Gud snakker til meg.

Sånn ser mitt bønnehus ut. Dette er et bønnehus jeg trives i, hvor jeg faller til ro og kan være meg selv. Det er ikke sikkert du hadde trivdes i mitt bønnehus. Du ville muligens syntes at det der rommet med musikkanlegget ble veldig bråkete for deg, og kanskje er det helt unaturlig for deg å ha teselskap med Gud. Derfor kan du få lage ditt eget bønnehus og fylle det helt etter ditt hjerte. Finn ut hva som får fram lidenskapen for Gud i deg, hvordan du uttrykker glede, smerte, hvordan det er naturlig for deg å tilbe, og innred bønnehuset etter det.

Vi er nemlig ikke støpt i samme formen alle sammen. Vi får lov å være oss selv innfor Gud, med alle de raritetene vi har i oss.

Lykke til med byggingen!

5 kommentarer:

  1. FANTASTISK!!
    TAKK...
    Takk for alle "drøye kristne",..

    SvarSlett
  2. Synes det var et godt bilde med innredning av et bønnehus. Selv måtte jeg nok hatt en tredemølle i huset, jeg snakker best med Gud når jeg går, og så kan jeg få litt åndelig klaustrofobi av tak, og vegger begrenser meg... Jeg tror jeg passer best ute i hagen, men den må være stor og romslig :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) Godt vi finner våre veier, og ikke er begrenset til et kirkerom eller et alter. Når du kan bruke Guds frie natur som bønnehus har du i alle fall god plass....hehe.

      Slett