"Drømmen" om en kunstnerhage

Årets første nyslåtte gress, - det er lukten av 17. mai.

Ingen ting har riktig blitt som det skulle denne våren. Ved disse tider pleier hagen å være fri for løv og klar for sommer. Men selv om jeg har raket den ren to ganger, ligger det løv både her og der. Kan nok skylde på vårens kraftige vinder for det, og det er nok også årsaken til at det plutselig fløt av grener og kvister overalt da gresset skulle slås i dag.

Joda, jeg har vært litt tregere selv også i år. Kan ikke bare skylde på værgudene. Det har vært surt og kaldt og lite innbydende å holde på ute i hagen, så terskelen for å gå ut har vært litt høy.
Men nå lukter det nyslått gress, takket være gemalen. Nå kan 17.mai komme!

Noen ganger kjenner jeg meg litt fristet til å si at jeg har en kunstnerhage :-) Har du sett en kunstnerhage? Den kan være rimelig overgrodd, men har enkelte koselige elementer i seg. Den bærer preg av at eieren gir tydelig uttrykk for at han ikke bryr seg et døyt om at hagen hans skiller seg ut i nabolaget, men han koser seg i den likevel. Man lager vei i vellinga når det er bruk for det, ellers kan det bare gro.... :-)

Det høres fristende ut, men jeg mistenker at ladyen ville blitt veldig stressa på innsiden av å ha det sånn. Og nå når gemalen har gått til anskaffelse av "avansert gressklipperutstyr" (les traktorklipper), har jeg lite å klage på. Han gjør hele jobben selv, frivillig og helt uten overtalelser. Fire hjul og ratt, det er mannfolkgreier, det!

Ja, da er det bare å bake kake og finne fram flagg, så er jeg klar for 17. mai.

Bibbiklem