Et litt rart ord, og jeg vet ikke om det skrives med to s´er heller. Deler vi det opp blir det "miss unnelse", som innebærer at man ikke unner noen det de har fått.
Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg plutselig selv opplevde den følelsen av å være missunnelig her om dagen. Det er en følelse jeg sjeldent har vært borti, i alle fall som voksen. Har alltid gledet meg over når det har gått bra for andre, eller når andre har fått fine ting. Og plutselig satt jeg der og kjente på denne rare, merkelige følelsen av å være missunnerlig.
Jeg kan fortelle deg at jeg likte det IKKE! Følelsen ga meg ikke noe godt i det hele tatt, og jeg bestemte meg der og da for at sånn skal det ikke være. En bestemmelse var nok til at jeg kunne snu meg bort fra det og begynne og glede meg over at den andre hadde fått noe som betydde mye.
Den lille smaken jeg fikk av den ekle følelsen gjør at jeg blir veldig bevisst på at DEN døra ikke skal åpnes mer. Den skal holdes boltet igjen med store advarselsskilt utenpå!!
Det var en grei erfaring, men aldri mer!
Ny uke, -jeg hopper inn i den med stor forventning. Har litt dårlig tid nå, men vi sees.
Klem og sånn ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar