Noen ganger skal dagene fylles med mer enn det er tid til. Har du det sånn noen ganger?
De to siste dagene har vært sånn for meg, og det gir meg en følelse som jeg ikke liker. Jeg har alltid vært avhengig av små pusterom i løpet av dagen for å fungere. Uten dem blir jeg rett og slett litt udregelig å ha med å gjøre...:)) Men nå er jeg i rute igjen og kan roe ned litt.
Det har vært litt av en dag. Enkelte ganger merker man tydeligere enn ellers at man er i live... Og i møte med mennesker som oppfører seg totalt urimelig får man også lære seg selv litt bedre å kjenne. Det er ikke alltid at jeg blir så imponert over de sidene som tyter fram hos meg når jeg kommer opp i visse situasjoner. Jeg innser at overbærenhet kan være en stor mangelvare, og at også jeg kan ha et sinne som ligger og bobler ganske brutalt like under overflaten. Da trenger jeg noe som bibelen kaller selvbeherskelse :)) "Kjære Jesus, hjelp meg så jeg forholder meg rolig" var ei bønn som ble bønnhørt i dag, og jeg er veldig takknemlig for at jeg klarte å se forbi vedkommendes oppførsel og merke at jeg heller syntes synd på vedkommende.
Søndagens tur til Nittedal ble en hyggelig opplevelse. Er imponert over mannen min som takler tekniske problemer på en profesjonell måte, og som klarer å levere maksimalt under veldig vanskelige lydforhold. Digger ham :))
Og så synes jeg det er så koselig å kjøre tur. Sitte i bilen og kose seg med kaffe og boller (Daimboller for anledninger), og ha masse tid til å prate og ha det hyggelig sammen. Det er ikke få mil vi har tilbakelagt "on the road" disse årene vi har hengt ihop, -og flere skal det bli. Har egentlig en følelse av at det kommer til å bli MAAAANGE flere mil :))
Har en koffert å pakke, så vi prates senere. Får god tid til å blogge de neste dagene, så dere skal få høre fra meg litt oftere.
Ha en fin kveld videre, alle dere flotte menneskene som er innom og hilser på meg her.
Klem fra Bibbi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar