Dagen derpå

Da jeg våknet i dag prøvde jeg å kjenne etter om det var noe sted på kroppen som IKKE gjorde vondt. Det var vanskelig å finne. Den 55 år gamle kroppen fikk skikkelig juling i går da den jobbet seg gjennom Barskingens hinderløype ved Rakkestad flyplass.
Jeg følte jeg var ganske godt forberedt både fysisk og mentalt, og det at jeg fikk gjøre dette sammen med datter og svigersønn gjorde at det hele ble veldig gøy. MEN.....det var noen steder underveis.....Som da løypa startet med at vi ble spylt kliss bløte med iskaldt vann av brannvesenet. Da fikk vi på en måte testet motivasjonen.

Det er en skikkelig gjørmeløype. Du løper i gjørme, krabber i gjørme og til dels svømmer i gjørme. Og så var det alle hinderne som skulle forseres. For meg var det aller verst med det som foregikk i høyden, som f.eks å klatre over høye hindere med glatte tømmerstokker som beveget seg når man klatret. Eller ta en zippline over et tjern. Der stoppet det opp for meg.

Den zipplinen hadde jeg forberedt meg ekstra godt på. Jeg har helt hetta for sånt, men ville så gjerne klare akkurat den. Hadde sett hinderet på YouTube flere ganger, telt sekunder for å vite hvor lenge man må henge og rett og slett trent på å henge lenge nok. Men når jeg stod der stoppet det helt opp for meg. Det var to stykker som falt mens jeg stod og prøvde å motivere meg, og det så ikke helt greit ut å falle der. Det var et stykke ned, liksom....... Høydeskrekken slo inn, selv om det ikke var SÅ høyt. Vel, det endte med at jeg feiga ut og tok 15 spensthopp i stedet, og var skikkelig irritert på meg selv!

Men laget var ikke helt enig i avgjørelsen min. Og så stod det en gjeng med tilskuere som begynte å heie på meg. Den avgjørende faktoren var kommentaren fra Maria: "Mamma, det der kommer til å plage deg etterpå!" Så jeg gikk tilbake og bestemte meg for å hoppe uti det uten å tenke. Det funka!

På slutten av løypa gikk to av barnebarna ved siden av og heiet på oss. Det var så utrolig koselig. Når du driver og klatrer over en vegg og det stopper litt opp, så hører du de velkjente stemmene fra barnebarna som roper:  "Kom igjen, bestemor, dette klarer du",  ja, da klarer du det, da :)

Det var GØY å være med på "Barskingen". Det var ekstra gøy å gjøre det sammen med Maria og Håvard. Jeg sitter igjen med en god fellesskapsfølelse og mestringsfølelse, og masse stølhet i hele kroppen.

Bibbiklem