Den uforklarlige følelsen

Plutselig var den der igjen. Den følelsen. Den som er så vanskelig å forklare og beskrive fordi den ikke sitter i intellektet, men heller et sted langt inne i meg. Et sted der man egentlig ikke trenger ord. Der man oppslukes av det ene øyeblikket, som går over i det neste, som går over i det neste, -og man kjenner på et uforklarlig overskudd.
Det er en følelse av lykke, tilfredshet, glede, begeistring, on the top of the world. Den får munnvikene til å bevege seg oppover og bena til å gå med lette, nærmest hoppende skritt.

Den stygge, visne blomsten ved inngangen irriterer meg ikke i dag. At det regner gjør ingen ting, selv om jeg skal ut og trimme. Huset skulle vært rengjort, men hva så....?

En gang iblant kommer den. Jeg er slett ikke avhengig av den for å ha det bra i hverdagen, men jeg hilser den velkommen når den dukker opp. Den ekstra gode følelsen.

Nå skal jeg hoppe i treningstøyet og ta overskuddet med meg ut i skogen. Og er det mer igjen etter det får jeg gi alt jeg har når jeg skal treffe bønnevennene senere i kveld :)

Ja, dette er en god dag og jeg startet den med å synge av full hals i bilen på vei til jobben:

"Dette er dagen, dette er dagen som Gud har gjort, ja, som Gud har gjort.
Kom la oss juble, kom la oss fryde og glede oss, la oss glede oss.
Dette er dagen som Gud har gjort,
kom la oss fryde og glede oss. Dette er dagen, dette er dagen som Gud har gjort"

Bibbiklem