Gentlemannen som forsvant

Jeg traff en eldre herre hos bakeren her om dagen. Han var en sånn skikkelig gentleman som åpnet døra for meg og snakket til meg på en veldig høflig og tiltalende måte. Jeg synes det var så nydelig og jeg ble skikkelig rørt.

Etterpå har jeg gått og tenkt på den episoden og lurt litt på hvorfor de fleste menn ikke er gentlemen lenger. Opplever sjelden at noen åpner døra for meg, drar ut stolen når jeg skal sette meg eller åpner bildøra. Når det en sjelden gang skjer blir jeg nesten litt satt ut og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, -men jeg synes det er veldig hyggelig.

Mange damer vil si at vi trenger ikke at mannfolka gjør sånt for oss, og jeg er veldig enig i det. Jeg TRENGER slett ikke at noen gjør det, men det er noe hyggelig og respektfullt over det som jeg likevel liker. Sånn en gang i blant.
Selv tror jeg det har en klar sammenheng med kvinnefrigjøringa at menn ikke gjør sånt lenger. Vi har ropt høyt i mange år at vi vil likestilles med mannen, vi klarer oss selv og er ikke avhengig av noen. I den prosessen forsvant gentlemannen.

Selv er jeg ingen rødstrømpe. Jeg er helt enig i at kvinner skal ha samme rettigheter og lik lønn for likt arbeid som menn, men jeg liker ikke at forskjellene mellom kjønnene på andre områder ikke skal være der lenger. Vi skal på død og liv likestilles i alt og sånt skaper ikke lykkelige mennesker. For vi ER jo ikke like. Vi har forskjellige egenskaper og ulike måter å tenke og reagere på.

Det er tull at vi skal konkurrere med hverandre. Vi må heller løfte hverandre frem og vise respekt. Det er dumt når det blir konkurranse av at man utfyller hverandre. Respekt er et ord vi godt kan ta tilbake i vårt vokabular. Det er et ord med positivt fortegn, og når vi begynner å vise andre mennesker respekt vil vi oppdage at vi får respekt tilbake.

Jeg mener ikke at menn plutselig skal begynne å åpne dører og dra fram stoler i hytt og pine. Da blir det bare kleint. Men både menn og kvinner kan bli litt mer bevisst på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. I gamledager hadde man dannelseskurs i visse miljøer og noen ganger tenker jeg at det kunne være på sin plass å starte opp med det igjen.

Kommentarer mottas med takk for jeg er ille nysgjerrig på om det bare er jeg som tenker sånn
:-)

Bibbiklem