Dagen da skogen "min" forsvant

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli SÅ lei meg når det først skjedde. Jeg har jo lenge visst at skogen ovenfor huset vår skulle hogges, men når det først skjer blir det så dramatisk. Hadde kanskje ikke sett for meg at de skulle jevne absolutt alt med jorden...

Jeg bebreider ikke bonden. Det er hans skog, og trærne skal hogges. Men det er bare det at de trærne har alltid vært der. Vi har bodd her i over 30 år, og de har vært en del av det jeg ser hver dag. De var en del av opplevelsen da vi var her og så på huset første gangen og det var utenkelig at de skulle bli borte. Skogkanten har også for meg vært en ren rekreasjon lenge. Hadde lagd meg en liten krok med benk, bord og bålpanne. Der matet jeg fuglene, og ekornene kom og spiste hver morgen kl. 6.30. Jeg kunne stå opp tidlig på morgenen, fyre opp bålpanna og spise frokost der ute. Jeg satt der og leste eller tok bilder av fuglene. Nå frykter jeg at fuglene forsvinner. De får jo ingen trær å gjemme seg i eller grener å fly inn fra.

Ja, dette var min første reaksjon og mine første tanker da jeg kom hjem fra jobb på tirsdag og skogen "min" var bort. Må innrømme at det rant noen tårer. Det ble så sårt. Var akkurat som det ikke var "hjemme" lenger.
Men så har dagene gått og sakte men sikkert har jeg begynt å venne meg til det. Jeg begynner faktisk å se noen klare fordeler, og det hadde jeg ikke trodd. Når trærne er borte får vi sol mye tidligere på morgenen. Ja, i det store og hele har det blitt MYE lysere rundt oss. Det var veldig koselig å se sola skinne inn gjennom kjøkkenvinduet her en morgen. Det har faktisk ikke skjedd før, såvidt jeg kan huske. Det er også sunt for huset å få mere luft rundt seg, og jeg tipper at plenen foran kjøkkenvinduet kommer til å få bedre kår framover. I går kveld så jeg også stjernehimmelen gjennom kjøkkenvinduet. Nydelig!
Hva så med fuglene? Vel, de er jo vant med å få mat her, så de har funnet veien tilbake. De dukket opp i går morrest, og du kan tro det var en lady som jublet da jeg så dem. Da ble det både takk og lov og halleluja! Fuglematerne henger nå på skjulet og der er det full aktivitet. Når de har fått ut tømmeret skal jeg nok få rigget til en koseplass igjen, selv om det blir uten skogen i umiddelbar nærhet.

Joda, jeg er bare positiv nå. Selv om jeg fortsatt synes det er litt rart og snaut her, så er det absolutt "hjemme", og nå får vi bare lete etter nye muligheter til å gjøre det trivelig.

Bibbiklem