Mens Rhodos ennå sover....

Jeg åpner øynene og ser mot vinduet. En liten anelse av lys siver inn. Klokka viser 06.05. Jeg spretter opp av senga, tar på meg shortsen og trøya som jeg la klar kvelden før, får linsene på plass og låser meg ut i den varme, greske morgenen med kamera i hånden. Tar meg ikke tid til verken å pusse tennene eller gre håret. Har bare en ting i tankene: soloppgangen.

Gamlebyen i Rhodos er fortsatt i hvilemodus. Stor kontrast til forrige kveldens festligheter og folkehav. Jeg elsker det, -den roen som er tilstede tidlig på morgenen. Treffer på to glade gutter, -renovasjonsarbeidere som har som jobb å få byen ren og fin igjen til en ny dag. Slår av en prat og de spør om jeg ikke vil ta bilde av dem. Poserer villig og med mye latter. For en herlig start på dagen!

Lenger nede i gata treffer jeg på en backpacker som er ute i samme oppdrag som meg. Vi er enige om at lyset er fantastisk tidlig på morgenen og at folk ikke vet hva de går glipp av når de ligger i sengene sine og sover. Så går vi videre til hver vår kant, mens vi jakter på den samme soloppgangen.

Målet mitt er den gamle vindmøllen ved havna. Det er så fint der, med utsikt over sjøen og bymuren, -og mye annet som er flott å se på i Rhodos by.

Jeg når bestemmelsesstedet mitt og suger inn inntrykkene fra denne flotte morgenstunden. Et par fiskere har rigget seg til i vannkanten med fiskestengene sine. En båt tøffer ut fra havna. Noen ungdommer tar et morgenbad i det krystallklare vannet og kattene som holder til i området ligger fortsatt og døser i den behagelige morgenluften.

Og plutselig er sola der. Som ut av intet dukker den opp. Den er rød og klar, og fargelegger hele området med et gyldent skjær. Det er så vakkert at det nesten tar pusten av meg.

Jeg vet at det bare varer et øyeblikk og når det øyeblikket er over blir alt som før igjen. Men akkurat nå er det intenst vakkert. Guddommelig vakkert. Gud visste hva han gjorde da han skapte soloppganger og solnedganger. Er overbevist om at han gjorde det så fint for å glede oss.

Det varer noen minutter og så er alt som før igjen. Kjenner på en enorm takknemlighet for å ha fått med meg denne opplevelsen. Jeg rusler til enden av moloen, forbi borgen og fyrlyset. Nå står jeg der hvor den ene foten til "Kolossen" stod. Fikk en fin innføring i historien om Kolossen av en greker vi snakket med dagen før. Har jeg ikke stått på historisk grunn før så gjør jeg det i alle fall nå. Prøver å prate litt med en eldre kar som sitter og gjør klart fiskeutstyret sitt. Han er ikke av den pratsomme sorten så jeg lar ham jobbe i fred og begynner så smått på tilbakeveien. 

Det er litt mere liv i gatene nå. Flere har begynt å sette fram varene i butikkene sine. Treffer på renovatørene fra tidligere og de vinker til meg fra feiebilene sine. Så tråkker jeg opp den siste bakken, låser meg inn på studioet og kryper inn under lakenet med et smil om munnen.

Bibbiklem