Men plutselig skjer det noe. Jeg bestemmer meg for å få rompa i gear igjen, komme meg ut i skogen og gå turer. Og vips så stiger energinivået med mange hakk. Fantastisk! At jeg aldri lærer! Jeg vet da så inderlig godt at beste måten å få energi på er å bruke energi. Endorfinene er mine gode venner og de dukker alltid fram når jeg begynner å røre på meg. Flott lagd i grunnen. Tenk at menneskekroppen klarte å bli sånn helt av seg selv (ironi!).
Nå er jeg skikkelig klar for vår. Joda, jeg vet at det er meldt en kuldeperiode til og at våren kan være langt unna. Men i hjertet mitt er det vår og nå velger jeg å leve ut fra hjertet. Det gjelder å glede seg over de små tingene, ikke sant? For eksempel at butikkene bugner av blomster i friske farger og at en nydelig rosebukett fant veien til min stue for noen dager siden (takk Maria, den står og stråler fortsatt).
En annen rosebukett. Veldig fin den også :) |
Nå skal jeg diske opp med middag, selv om det egentlig er tid for kveldsmat. Who cares?
Your blog is very impressive and have the useful information it is really caught my attention.
SvarSlett