mandag 8. juni 2015

Svigerinner og barnebarn på Teknisk Museum

For en tid siden snakket pappa og jeg om hvor mye som har forandret seg i samfunnet i hans levetid. Den tekniske utviklingen har vært helt enorm fra tredveårene og til nå, og hans generasjon har virkelig fått med seg de store forandringene.
Men det er visst ikke så borte vekk for min generasjon heller. Det oppdaget jeg i går da jeg og svigerinna mi tok barnebarna med på Teknisk Museum i Oslo. Jeg har aldri vært der før, men kommer garantert til å dra igjen. Det var som å vandre i minnenes dal, og det som for meg var gode minner fra barne- og ungdomsårene fremstod som klenodier for barnebarna. Vi fikk oss en god latter mange ganger, Lise og jeg, over kommentarene fra barna.

En av de morsomme avdelingene for ungene var der vi så telefonens utvikling gjennom tidene. Det var satt opp mange forskjellige telefoner som var koblet til en gammel telefonsentral, og man kunne ringe til hverandre. Våre barnebarn har vel knapt sett en telefon med ledning, og de lurte fælt på hvordan de skulle ringe med en telefon med skive, uten knapper.....



En gammel skrivemaskin var også veldig populær. De lette lenge etter en delete-knapp når de skrev feil, og den beste kommentaren kom fra ei lita jente som stod og i kø og ventet på å prøve den: "Jeg lurer på hvordan man printer ut på den der."

De ble også ganske oppslukt av en film som gikk på en tv der inne: Marianne på sykehus. I svart/hvitt, uten noen som helst effekter...... Da ble JEG overrasket!

Jeg trivdes veldig godt foran skjermen der humøret mitt ble målt, alderen ble målt osv..... Legg spesielt merke til alderen..... :-)


En fin og lærerik dag både for store og små.

2 kommentarer:

  1. Ja, før var Teknisk Museum et sted med veteranbiler og gamle ting, nå er det et sted med ting vi brukte for ikke så veldig lenge siden... Man får nostalgiske følelser av et slikt besøk, og når man har blitt litt godt voksen selv trenger man ikke guidet tur lenger... ;-)

    SvarSlett
  2. Ja det var jo en opptur, det forstår jeg veldig godt.
    Og rart er det å se hvor fort utviklingen har gått.
    En forstår nesten ikke hvordan det virker selv heller lenger.
    Ha ei velsignet god helg :)

    SvarSlett