Å komme nær Ham

Søndag morgen. Jeg våkner tidlig og ser at sola skinner og hører fuglene kvitre utenfor vinduet. Skikkelig golyder. Kjenner vårfølelsen kommer snikende og den gir meg lyst til å få mest mulig ut av dagen.
Står opp, går ned og legger noen vedkubber i peisen og lager meg en kopp te. Så samler jeg sammen notatene fra gårsdagens bibelskoleundervisning, noen bibler og en notatblokk og rigger meg til på et lammeskinn på gulvet foran peisen. Og så trer jeg inn i Guds nærhet. Foran Han får jeg legge fram alt jeg går og tenker på og de menneskene jeg bærer i hjertet mitt for tiden. Jeg føler at jeg snakker ansikt til ansikt og jeg kan ikke komme på noen ting som kan sammenlignes med akkurat det. Det er stort, hellig og dyrebart.

Hvis du nå tenker at jeg skryter av min egen "åndelighet" eller at jeg tror jeg er noe spesielt, så må du gjerne tenke det. Men du skal vite at jeg på ingen måte føler at jeg har noe å skryte av. Det er tider i mitt liv da jeg knapt orker å be, eller da hodet mitt er så opptatt av mange andre ting at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Derfor blir gleden min desto større over slike øyeblikk da jeg opplever at det er bare meg og Gud, og ingen ting annet betyr noe akkurat da. Og som andre ting i livet mitt skriver jeg om det på bloggen og deler det med deg. Kanskje kan det oppmuntre noen, eller skape en lengsel i flere etter å ta tid innfor Gud. Ikke vet jeg.

Jeg er bare veldig takknemlig i dag. Livsglede, forventning, tro er ord som kan beskrive hvordan jeg har det akkurat nå. Og hvis du sitter i den motsatte enden, hvis du har det skikkelig dårlig, ja, da vil jeg oppmuntre deg til å snakke med Gud om det. Ikke hold noe tilbake. Sett ord på det, involver Ham i livet ditt og problemene dine, og du skal se at det dukker opp en løsning. På en eller annen måte.

Ha en riktig velsignet søndag!