Hysterisk bestemorlykke

Ikke alle dager er like, det er helt sikkert. Og noen er "likere" enn andre. Det er aldri feil når dagen starter med telefon fra sønnen rett før halv syv, der han med stolthet kan meddele at han har blitt far til ei lita tulle, og at ho mor har blitt bestemor igjen. Wow!
Jeg måtte legge litt bånd på meg. Hadde tidlig tannlegetime og stod med håndkle rundt nyvasket hår og litt for dårlig tid.
Tannlegetimen ble forresten en suksess. Etter fire år med tannlegevegring tok jeg til vett, og belønninga var null hull.
Men ETTERPÅ, da brast demningen. Satt i ei trapp i Storbyen og ventet på at butikkene skulle åpne da det tikket inn en melding. Med bilde.
Vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig var det et virvar av følelser som tok overhånd. Jeg lo og grinte om hverandre mens jeg tittet på bildet og takket Gud for denne fantastiske nye jenta som var blitt en del av vår familie. Jeg tenkte: Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig at jeg kan sitte her og kjenne at jeg elsker denne lille babyen med hver fiber i kroppen min? Hjertet holder på å sprenges av lykke og kjærlighet, og jeg har enda ikke sett henne...... Hvordan er det mulig?

Se her, lille venn, nå skal du snart få rangla som jeg har passet på for deg i mange måneder

Var det sånn det var for Adam da han så Eva og sa: "Hun er bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt"? For det er jo noe fantastisk Gud har lagt i skaperverket når vi er i stand til å elske så intenst "bare" fordi det er vårt eget kjøtt og blod....

Det var nok noen som lurte på hva det var for ei skrulle som satt i trappa og grinte og lo på kjøpesenteret i går....... :) Og skrulle er helt riktig ord. Etterpå gikk jeg nemlig og surra rundt på senteret en times tid, og sørget for at alle jeg kom i prat med fikk vite at jeg var blitt bestemor igjen, det være seg ekspeditører i div butikker eller Elisabeth som jeg møtte mens øynene fortsatt var blanke og følelsene ute av stand til å stagge. Stoltheten og lykken sivet ut fra hver celle i kroppen.

Jeg vet ikke om jeg er rar, men uansett så skammer jeg meg ikke over at jeg kan vise følelser. Jeg er bare skrudd sammen på denne måten, og det får være greit.

Etterpå kjøpte jeg ei marsipankake og feiret familiens nye tilskudd sammen med kollegene mine på jobb. Da fikk jeg gledet noen andre i samme slengen og det ble tatt imot med begeistring :-)

Nå gleder jeg meg til å få treffe vidunderet. Har "snakket" med henne på telefonene allerede, men kommunikasjonen funket ikke så veldig bra.... Nytter jo ikke å si "Hei, det er bestemor" når hun ikke vet hvem bestemor er enda :-)

Jeg går inn i en ny dag med stor glede i hjertet. Jeg VISSTE dette ville bli en bra uke!