Bilde lånt av Wikipedia |
Judas hadde allerede begått selvmord. Han angret på at han hadde forrådt Jesus, leverte tilbake de tretti sølvpengene og gikk og hengte seg.
Pontius Pilatus hadde vasket sine hender som et tegn på uskyld. Legenden vil ha det til at han senere ble en kristen, mens andre hevder at han endte med å ta sitt eget liv.
Hva andre opplevde denne sabbatsdagen kan vi jo bare tenke oss.
Disiplene gikk nok gjennom en troskrise. Hva med alt han hadde sagt? Han var jo Messias, han som skulle fri dem fra undertrykkelse, han som skulle opprette sitt rike. Nå var han borte..... De delte helt sikkert mange tanker med hverandre denne dagen, og det er nok ikke uten grunn at ingen av evangeliene gjengir hva som ble sagt dem imellom denne dagen.
Jesu mor sørget over sin sønn. Det er ikke naturlig for en mor å leve lenger enn sine barn. Mon tro om hun ikke gjennomgikk i tankene sine alt hun hadde opplevd fra da engelen åpenbarte seg for henne og sa at hun skulle føde Guds sønn. Alle undrene Jesus hadde gjort. Alle de rare ordene han hadde talt, som hun ikke alltid forstod meningen med. De gangene hun trodde han var fra sans og samling.
Men jeg har en fornemmelse av at Maria kjente fred i hjertet sitt denne sabbaten. At hun VISSTE i sitt innerste at dette ikke var slutten.
Det var nok mange som hadde mye å tenke gjennom denne dagen.
Offiseren som holdt vakt ved korset utbrøt i det Jesus døde: "Sannelig, han var Gud sønn". Hvilke tanker gjorde han seg etterpå?
Simon fra Kyrene, som ble tvunget til å bære Jesu kors.
Alle de som ble berørt av Jesus gjennom hans tjeneste.
Jo, det var nok en merkelig dag i Jerusalem, denne påskeaften for mange år siden.
Men i den himmelske verden forberedte de historiens største triumf, og det er hva 1. påskedag skal handle om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar