Øver på tålmodighet

Jeg øver meg på nyttige ting for tiden. F.eks er det et adjektiv som heter "tålmodig", som jeg ikke har visst så mye om. Definisjonen på det er "som rolig finner seg i noe; som rolig venter".

I min verden betyr tålmodig at man i lunsjpausa må kjøre bak en kjøreskoletrailer som kjører  sååå sakte, når man bare har 30 minutter på seg, og se at dyrebare minutter tikker avgårde mens bilen foran på ingen måte klarer å komme seg ut av krysset, og i denne tilstanden klare å la være å snakke (skrike?) lettere opphisset til personen i bilen foran og fortelle hvor utrolig klønete han er...... Selv om han uansett ikke hører det. Ja, det er en bragd, og det klarte jeg faktisk i dag. Wow!

Det andre som går under tålmodighet, eller selvbeherskelse kanskje, er når voksne mannfolk ødelegger idyllen når jeg har rigget meg til med pledd og pute ved Tunevannet, for å kose meg med lunsjen min. Et svanepar svømmer stille forbi, en flokk gjess ligger og dupper i vannet like ved, og plutselig finner to voksne mannfolk på at de skal kjøre en fjernstyrt båt i full fart inn i fugleflokken. Når det er gjort fortsetter de å kjøre den fram og tilbake rett foran meg ved brygga, slik at vannet spruter og idyllen garantert er brutt.
Jeg reiser meg stille opp, pakker sammen tingene mine, takker de to mennene for en fredelig lunsj og slenger på at det er fint å se at de hygger seg, mens jeg stille går opp til bilen. Og innvendig holder jeg på å eksplodere og det eneste jeg har lyst til er å rive båten i filler og fortelle dem hvilke idioter de egentlig er.............!

Synes jeg klarte meg fint, jeg.

En eller annen gang kan det jo hende jeg klarer å gjøre sånt helhjertet også. Hvis jeg øver lenge.