Det er menneskene som er viktige

"Det er menneskene som er viktige " var det en stille røst som sa inni meg en gang, for mange år siden. Jeg har aldri glemt det, og det har i høyeste grad gjort noe med min måte å tenke på og ikke minst mine prioriteringer.

Jeg tar meg stadig i å takke for hvor godt jeg har det. Hvor priviligert jeg er. Jeg er overhodet ikke stinn av gryn og bor ikke i et moderne og oppdatert hus. Men jeg bor i et velsignet hus. Det er et hus hvor mange mennesker har vært innom når de har trengt noen å prate med. Her har det vært gråt og latter, utfrielser og helbredelser, vennelag og familieselskaper. I huset vårt er det menneskene som er viktige. De som kommer innom.

Grillbua vår. Her kokkelerer vi :)

Det er så lett å bare tenke på seg selv. Kose seg i sin egen lykke. Men vi har oppdaget at vi er slett ikke lykkelige hvis vi ikke gir rom for andre. Det blir fort et tomrom på innsiden når vi blir for opptatt av oss selv. Vi blir rastløse og trives ikke. En god middag smaker aller best når den kan deles med noen. Og matlagingen rundt grillen er mye hyggeligere når jeg vet at jeg kan glede noen med det. Da trives jeg.

Jeg sier ikke at vi er så veldig flinke.Jeg sier bare at man blir lykkeligere av å involvere seg i andres liv, enten det er i deres glede eller deres sorg. Huset og hytta og båten er forgjengelige ting, men det vi investerer i dyrebare mennesker vil aldri bli borte.

Husk det, du også: Det er menneskene som er viktige!