Å det rotet!

Jeg er flink til å rote. Mye flinkere til det enn til å rydde, og da sier det seg selv at jeg ofte føler meg på etterskudd. Det er nok ikke bare en følelse heller. Det er helt reelt. Jeg ER stort sett på etterskudd. Har en mistanke om at jeg faktisk er født på etterskudd, og at det er derfor jeg aldri klarer å hente igjen meg selv.....hehe.

Noen ganger blir jeg så oppgitt. Rot, rot, rot. Plukker opp klær her og skotøy der, en kaffekopp fra to dager tilbake og alskens ledninger og kabler til kamera, telefon, mac....

Men vet du hva? Det var faktisk en periode i livet da det jeg ønsket meg aller mest var en vanlig, rotete hverdag. En helt ordinær hverdag, der livet forløp normalt uten store bekymringer og urolige tanker. Jeg husker jeg tenkte at jeg skal "aldri beklage meg over det vanlige hverdagslivet igjen". Dessverre har jeg ikke helt klart å holde det løftet, men jeg har blitt mye flinkere til å verdsette de enkle tingene, og jeg minner meg selv med jevne mellomrom på at livet er flott akkurat sånn som det er.

Livet er flott, selv med litt rot både i stua, på kjøkkenet og på arbeidsrommet. Jeg gidder ikke å bruke mer energi på å forandre noe jeg ikke har klart på 49 år. Jeg innser at jeg er en krafttakdame, og så slår jeg meg til ro med det. Hvis du kommer på besøk til meg kan det hende at det ligger noen sokker slengt i gangen, at stryketøyet ligger på spisebordet og at stekepanna står på ovnen med fett fra i går. Men DU kommer til å ha min fulle oppmerksomhet mens du er der, kaffe skal du få, og det kan tenkes at jeg sveiver igang vaffeljernet også.

Hos oss er døra åpen for alle, både før, under og etter krafttaket.

Ønsker deg en velsignet helg, og slenger på en stor

Bibbiklem

Helgen er satt av til familien. Neste bloggpost kommer på mandag.