En usminket søndag

Det er nydelig å daffe rundt i joggebukse og t-trøye, uten sminke og rotete på håret...... Men det holder med én dag. Da begynner forfengeligheta å gjøre seg gjeldende, og jeg merker at jeg begynner å bli daff på innsiden også, ikke bare utvendig.

Har sett en herlig film i dag

Jeg elsker disse Disneyfilmene. Man lever seg inn i en verden av humor, skjønnhet og galskap, og samtidig finnes det dypere meninger som gjør at det er verdt å se. Og i 3D er det ekstra moro. Og så tenker jeg at når mennesker klarer å få til så vakre ting på film, hvordan må det da være i himmelen? Der bor jo selve opphavet til kreativiteten, og når Han har lagt så mye ned i menneskene, må det Han er og har i seg selv være helt enormt.  Nemlig!

Så en annen film for en stund siden som heter "Hugo". Handlingen var absolutt bra, men jeg ble totalt oppslukt av kulissene og arkitekturen som ble vist.

Det er noe som har skjedd de siste årene, at jeg har fått opp øynene for sånt. Store klokker, store rom, robuste møbler. En fransk togstasjon fra 30-tallet, som denne historien er bygd opp om, er fullspekket av alt sånt som jeg liker. Hvorfor lager man ikke sånne praktfulle bygninger lenger.....?

Hadde jeg hatt masse penger ville jeg ha bygd meg noe sånt. Et stort hus, høyt under taket. Bibliotek med kraftige, brune skinnstoler, kjøkken med stenovn og mye plass til all slags matlaging, et bønnerom midt i huset, spisestue med plass til MANGE, store soverom med bad, en "ballsal" til store arrangementer, kakelovner, krystallkroner, stort musikkstudio og skrivestue. Hjelp!! Tror kanskje jeg må smiske litt med Stordalen & Co.....hehe

Tenk hva man kunne brukt et sånt hus til? I alle fall hvis man slapp å tenke på driftskostnader!!!!

Nei, det er vel best å ikke tenke for mye på sånt og heller forholde seg til det man allerede har. Og være takknemlig! Det er viktig. Men å drømme litt innimellom må man ha lov til, ikke sant?