Våknet i dag tidlig, åpnet ytterdøra og kjente lukten av salt sjø! Vinden stod sånn at den dro med seg sjølukt fra Skjebergkilen, og på et øyeblikk gjorde jeg om planene for dagen. I stedet for rolige hjemmesysler, smurte jeg niste, kokte kaffe, satte meg i bilen og kjørte til sjøen. Jeg har et sted jeg pleier å dra til når jeg vil ha bølgeskvulp og ro. Det er lett fremkommelig, slik at med rolige bevegelser kunne jeg komme meg dit uten å belaste benet.
Bølgeskvulp, måkeskrik, kaffe i koppen, titte på seilbåter som sklir forbi, alene med tankene og med Gud. Sånne øyeblikk er bare helt skjønne!
Denne helga har jeg vært maksimalt usosial. Gemalen har vært ute på oppdrag siden torsdag og jeg har benyttet anledningen til å pleie alenetid. Egentlig er jeg veldig sosial og liker å ha folk rundt meg, men en gang iblant er det så utrolig godt å ikke ha NOE å forholde seg til, bare for en kort stund. En helg er nok. Ellers begynner jeg å savne, og da er ikke alenetid allright i det hele tatt! Selv om det er sunt å kjenne savn etter den man er glad i innimellom.
Jeg har også hatt et interessant bibelstudium i dag.
Har du tenkt på at Gud skapet mennesket i SITT bilde? Vi ligner altså på Gud. Vi er skapt med egenskaper som ikke finnes i dyreverden, og det er meningen at vi skal vandre med Gud, kjenne Ham, ha et nært og personlig forhold til Ham. I bibelen finner vi mange eksempler på at Gud gjorde ting bare fordi noen BA om noe, eller Han unnlot å gjøre ting han hadde bestemt seg for, fordi noen ba om DET.
Det finnes et samarbeid mellom Gud og de menneskene som velger å vandre med Ham. Og veien til å komme inn i et sånt forhold med Gud går gjennom Jesus. "Ingen kjenner Faderen uten ved meg", sa Jesus.
Det fantastiske er at i det øyeblikket vi inviterer Jesus inn i livet vårt står alle dørene åpne inn til Guds nærhet, og han aksepterer oss fullt og helt, samme hvor mye galt vi må ha gjort i livet.
Dette ble det visst en liten preken av, men dere tåler vel det av og til? :) Det er en del av livet mitt, det også, og noen ganger renner det litt over når jeg blir begeistret :) Og en liten søndagspreken har vel ingen vondt av, eller hva?
På hjemvei i dag kjørte jeg gjennom noen fantastiske kornåkrer. Jeg MÅTTE bare stoppe og ta noen bilder.
Nå må jeg finne noe å lage til middag. Tror nesten jeg tar og griller et par kyllinglår, det er alltid godt :)
Takk for titten. kjære deg. Nå må du nyte resten av søndagen og huske på at mandagen er ikke noen pyton dag, den heller. Tvert imot. Den er full av muligheter, hvis du bare løfter blikket og speider litt utenfor de oppgåtte sporene dine :)
Blessings fra meg. Og klem. En STOR klem :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar