God nok

Det er ingen tvil om at jeg nyter de late dagene. Går og tusler her hjemme i shorts eller joggebukse, og sminkepungen har jeg omtrent ikke vært i nærheten av den siste uka. Jeg slapper så inderlig godt av og merker helt tydelig at det er ikke bare benet mitt som har godt av å få ro.

Hva i alle dager kommer alt stresset av?
Jeg har spurt meg selv det spørsmålet mange ganger uten egentlig å finne svar. Dette siste året har jeg lært meg mer og mer å ta itur med det og ikke tillate det i hverdagen min, men det har en lei tendens til å snike seg inn igjen, nesten uten at jeg merker det.

Å kvitte seg med krav og forventningspress har egentlig vært det mest nyttige for meg. Ikke minst mitt eget forventningspress. Og jeg merker så tydelig at jeg har fått en helt annen ro. Det er bare så viktig å vedlikeholde den.

Nå er det kveld igjen, og jeg kan se tilbake på en nydelig dag. En dag uten store begivenheter eller masse prosjekter. Heller småpusling i huset og grillkveld med gode venner. De nære ting.

På nytt rant tårene i formiddag da Hans-Erik leste for meg fra bibelen. Det ligger en kilde av takknemlighet i meg for tiden, som ofte får sitt utløp gjennom tårer. Og jeg merker så tydelig et hellig nærvær, Mesterens nærvær, som titt og ofte kommer over meg. Han snakker til meg uten ord og jeg gir gjensvar uten ord. Det er en sånn hjerte til hjerte greie.

Kanskje dere synes jeg er rar som skriver sånne ting, men det får nå bare være :) Jeg får si som en annen har sagt før meg: Dere får tåle litt galskap fra meg :))

Jeg ønsker deg, kjære venn, en velsignet natt. La tankene falle til ro, du også, og krev ikke så mye av deg selv. Du er god nok som du er.

Klem fra meg.