Å sitte i Den Høyestes ly

Ei venninne sa til meg en gang: "Det finnes et sted der fienden ikke kan nå deg, og det er i salme 91"
Jeg skjønte hva hun mente. Hele salme 91 er en stor sammenhengende regle med løfter om Guds beskyttelse i alle livets tenkelige situasjoner.

Av alle versene i den salmen liker jeg det første aller best: "Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge....."  Når jeg tygger på de ordene blir de bare større og vakrere. Finnes det noe bedre sted å være, SÅ tett inntil Gud?

Det finnes tider i livet da man er mer bevisst på det enn ellers. Da mamma for mange år siden fikk et kraftig hjerteinfarkt og holdt på å dø, var det nettopp Salme 91 som ble min mat. Jeg klarte først ikke å ta innover meg sannheten i de ordene som ble sagt meg i telefonen, at det var alvorlig og at hun kunne dø. Jeg satte meg ned med Elloskatalogen og en kaffekopp, og VILLE ikke se i øynene den situasjonen vi stod overfor.

Etter en stund hørte jeg noen ord på innsiden. Først skjønte jeg ikke hva det var, men så kom det igjen og igjen:

"Jeg berger ham, for han holder seg til meg. Jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg; jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med mange dager og lar ham se min frelse"

Etterhvert skjønte jeg at dette var de tre siste versene i salme 91 og at Gud prøvde å fortelle meg at det kom til å gå bra. Jeg grep tak i de versene og leste dem, siterte dem, mediterte på dem og proklamerte dem dag og natt. Ei natt ba vi nesten hele natta. Jeg kjente en sånn uro inni meg og jeg måtte være våken og minne Gud på de ordene han hadde gitt meg. Neste morgen ringte pappa og sa at i løpet av natta holdt mamma på å dø tre ganger, men nå så det ut som at hun var stabil. Etter det gikk det bare framover og jeg fikk ha mammaen min i mange år etter det.

Guds ord er ikke bare ord. Det er LIV. Det er KRAFT. Og det er mat! Og når vi gjør det til en god vane å sitte i Hans ly og bo i Hans skygge blir det mye lettere for oss å høre Hans røst i tider da vi virkelig trenger det.