Leke med ord

Den siste uka har jeg funnet fram musikk til å ha på øret når jeg jogger. Av en eller annen grunn hører jeg ikke så mye på musikk, men det er veldig kjekt når jeg skal tilbakelegge noen kjedelige veistrekninger.

Jeg er i overkant opphengt i det lyriske når jeg hører på musikk. Hvis jeg hører en bra melodi med en
dårlig tekst, blir aldri den låta en bra låt for meg. Og når jeg hører en bra tekst, blir jeg alltid inspirert og får ideer til ting jeg vil skrive om selv.

De siste dagene har jeg hørt mye på Larry Norman. Jeg har en nevø som er rimelig opphengt i ham, og som stadig snakker om musikken hans. Bestemte meg derfor for å ta fram låter av ham som jeg ikke har hørt så mye på, og jeg blir bare helt slått av alle de fantastiske formuleringene og måtene å vinkle ting på. Uttrykk som "He´s the Rock that doesn´t roll" og "Why should the devil have all the good music" er mer enn nok til å vise at han skrev litt anderledes enn andre.

Jeg fasineres av mennesker som kan leke med ord. De kan si helt ordinære ting på en måte som får det til å virke som det aldri har vært sagt før. Eller de kan si en setning og så sitter man igjen med en hel historie. Det er kunst på høyt nivå.
Det gjelder også de som kan det å leke med toner. De kan formidle ting gjennom musikken på en slik måte at ord blir overflødige.

Er så flott at det har vært og fortsatt finnes sånne mennesker som vi andre "vanlige dødelige" kan hente glede og inspirasjon ifra.

Nei, nå er det natta og vel så det. Trenger skjønnhetssøvnen min, så jeg får la fornuften seire. I morgen kommer en ny dag og jeg skal ut og strekke på beina nokså tidlig.

Snakkes!