Min søndag

Hjemmesøndag. I alle fall til vi dro til Filadelfia, Fredrikstad, der Hans-Erik sang og spilte på møtet i kveld.

Det var godt å komme på møte. Har blitt litt lite av det i det siste, og nå gjorde det virkelig godt å treffe brødre og søstre i troen, høre vitnesbyrd, overvære en dåp, dele nattverd og høre god forkynnelse. Og også høre mannen min slå seg løs med det han virkelig er god på: Å formidle gjennom sang og musikk.

Har med hensikt gjort bildet utydelig

Han som ble døpt i kveld var en 28 år gammel gutt med muslimsk bakgrunn. Han fortalte om hvordan han opplevde Guds inngripen i livet sitt da ha på uforklarlig vis ble lam. Han ble liggende på Fredrikstad sykehus uten at noen klarte å finne ut hvorfor han var lam... Noen kristne kom og ba for ham, og fra da begynte lammelsen å gå tilbake. Han ble bedre og bedre. Nå var han helt frisk og gjennom det han opplevde hadde han begynt å tro på Jesus. Derfor ville han døpe seg.

Tro..... For noen er det noe diffust. For andre noe virkelig konkret.
Jeg er uendelig glad for at jeg har troen på Jesus og at den er så virkelig for meg. Og at Hans-Erik og jeg har det sammen. Det har bært oss gjennom mange stormer i årenes løp. Jeg kunne ha skrevet bok om det.....noe jeg faktisk også har vurdert :) Kanskje jeg kan få tid til det når vi en gang nyter pensjonisttilværelsen i Flordia.....hehe.




Håper dere alle har hatt ei fin helg og er klar til å møte den nye uka. Det er i alle fall jeg.

Natta!