Vi mennesker er rare. Vi påberoper oss å skulle følge Guds ord, men når det passer oss så kan vi bryte dem. Det er jo veldig beleilig at sjettkarisøndag kommer siste søndag før jul 😊
Det rare er at jeg har fått med meg dette, jeg også. Nå har jeg aldri vært veldig god på å holde hviledagen hellig, selv om jeg vet at det faktisk er et sunt og godt bud. Det er for vårt eget beste, for at kroppen vår skal få hvile og for at vi skal ha en dag i uka der vi har tid og ro til fellesskap med Vårherre. Etter at jeg møtte veggen i fjor har jeg faktisk skjønt betydningen av hviledagen mye bedre og jeg har blitt flinkere til å holde den hellig. Ikke på grunn av redsel for å synde, men fordi jeg har godt av det. Den er der for meg.
Men tilbake til sjettkarisøndag. Jeg husker så godt da mamma fortalte meg at "Gitta sier det er lov å arbeide denne søndagen". Jeg var ganske lita og satt i trappa i gangen og så på at mamma gjorde unna siste rengjøring før jul. Hun hadde tydeligvis også fått med seg at man ikke skulle arbeide på helligdagen og brukte bestemor som unnskyldning for å få ting unna. Jeg tenkte ikke så mye over det da, men har smilt litt i ettertid. Og så bruker jeg det humoristisk for min egen del. "Birgit, i dag er det sjettkarisøndag og bestemor har sagt at det er greit å gjøre rent". Om ikke annet så får det meg i alle fall til å tenke på min kjære bestemor som jeg er oppkalt etter (bestefar hette Birger og bestemor Gitta, så da ble det Birgit) og det bringer fram mange gode minner.
Avslutter min lille refleksjon her med et lite dikt jeg skrev om bestemor for mange år siden. Hun har satt spor i meg på en positiv måte og du verden som jeg skulle ønske at jeg som voksen kunne fått en god og dyp samtale med henne. Den praten får vi ta i himmelen 😊
Bibbiklem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar