Jeg, som etterhvert har blitt prototypen på en sløv blogger, har vært strålende fornøyd når jeg har hatt mellom 40 og 120 lesere på en vanlig bloggpost, og kanskje oppi 3-400 hvis det har vært spesielle temaer jeg har skrevet om. Da er det vel ikke så rart at jeg satte kaffen i halsen da jeg så at det har vært over tusen besøk på bloggen min det siste døgnet!! Og så har det kommet kommentarer både på bloggen, på facebook, på sms og private eposter..... Nå husker jeg plutselig hvordan det egentlig er å blogge!
Dette viser vel bare at det var et tema som folk er nysgjerrig på. Skulle gjerne lagd en "undertaker blogg", men det er en umulig oppgave. Det er en så stor grad av personvern og taushetsplikt i jobben vår at det ville blitt en veldig beskjært virkelighet jeg kunne presentert.
Men det som overrasker meg etter å ha lest kommentarer her og der er at det ikke har kommet noen spørsmål. Jeg husker jeg hadde tusen spørsmål før jeg begynte å jobbe med dette. Og jeg overfalt jo omtrent kollegene mine med spørsmål de første dagene jeg var på jobb. Men kanskje jeg gjorde en så god jobb med innlegget mitt at folk ikke satt igjen med så mange spørsmål.....? Eller er det sånn at man lurer på ting man synes det er vanskelig å spørre om...?
Tusen takk for responsen, dere. Det gleder meg. Og dere er hjertelig velkommen til å titte innom igjen og lese om de vanlige, "kjedelige" tingene jeg skriver om, også.... *smiletegn*.
Nå skal jeg gå i gang og svare på de tilbakemeldingene jeg har fått, og det er en veldig hyggelig oppgave å gjøre på en onsdagskveld.
Ja syns du forklarte veldig godt.
SvarSlettHar nok vært med på så pass mange begravelser
og også fått vært med mens det gjorde klart
en som døde hjemme. Var litt fint å se.
Jobbet også på et sykehjem og var med å stelte
ei der som var død. Egentlig en fin opplevelse.
Syns det ble gjort på en verdig og fin måte.
Men jeg kunne ikke hatt det som jobb.
Så jeg beundrer dere som gjør dette dag etter dag.
Takk for det du deler :)
Godt å høre at det var en fin opplevelse for deg. For hvis man klarer å se det på riktig måte så er det en fin ting å være med på. Spesielt hvis det er noen som står en veldig nær. Ikke minst er det en hjelp i sorgprosessen.
SlettJa, - jeg har "ventet med spenning" på innlegget om jobben din.
SvarSlettOg alle har et eller annet forhold til det med døden,
"ellers er vi ikke levende" :-)
Flott skrevet, - det du skrev om yrket ditt.
Jeg liker å titte innom bloggen din,
fordi du skriver så godt og spennende,
og fordi det merkes at Gud er med DEG.
At jeg ikke har spørsmål til det du skrev,
er fordi du har med "det viktigste", - kanskje spørsmålene om døden kommer, når døden kommer nær livet mitt?
Greit å vite at pårørende kan være med å stelle den døde,
kanskje det er aktuelt en gang?
Guds velsigne Deg!
Hei du, og takk for oppmuntrende kommentar. Hyggelig å høre at du liker det jeg skriver. Synes nok jeg har blitt veldig sløv med blogginga, -har ikke den tiden lenger som jeg hadde før og jeg må liksom være i rette humør for å skrive gode innlegg. Men sånn er det, tidene skifter i våre liv.
Slett