Hvor henter man styrken?

Den siste uka har vært helt uvirkelig. Min svoger, som også var en av mine aller beste venner, er ikke blant oss lenger. Det er vanskelig å begripe, men sannheten går langsomt opp for meg. Det setter seg i magen. Matlysta blir borte og tårene pipler frem på de mest upraktiske tidspunkt.

Hvor henter man styrken i slike situasjoner?

Jo, jeg skal fortelle deg hva jeg opplevde i går.
Etter en lang dag på jobb kom jeg hjem og kjente at jeg egentlig var helt uttømt. Det stresset meg at jeg hadde en haug med ubesvarte meldinger liggende. Folk jeg gjerne skulle ha takket for omsorgen de viser oss denne tiden. Men jeg lot det ligge, regner med at folk forstår. Og så dro jeg til Zoe på møte.
Gode Gud så godt det var å komme inn der. En hel forsamlig i lovsang og tilbedelse, fokus på Mesteren. Jeg sank ned i stolen og koblet meg på, og på nytt fikk jeg kjenne hvilken styrke det er i det kristne fellesskapet. Skuldrene senket seg, tankene stilnet, mitt indre falt til ro. Jeg bare satt der og pustet inn atmosfæren og begeistringen over vår felles Herre. Ojojoj!

Jeg har sagt det før og ble så til de grader minnet om det igjen i går: Det kristne fellesskapet er helt unikt. Å tilbe Gud sammen med mine brødre og søstre, DET er styrke for meg. Jeg er virkelig veldig velsignet som får ha det sånn.