Jeg er absolutt ikke av den ultraromantiske typen. Drømte aldri om et stort og fantastisk bryllup og en kjole som skulle ta pusten av alt og alle. Det som var viktig for meg var å GIFTE meg. Trygge rammer rundt forholdet, å love å elske og ære hverandre i gode og onde dager, og løftet skulle avgis innfor Gud og mennesker. DET betydde noe.
I dag har det gått 29 år siden den dagen. Jeg kan si med hånda på hjertet at hadde vi ikke gitt hverandre det løftet innfor Gud og mennesker den gangen så hadde vi ikke vært sammen i dag. Løftet var limet som holdt oss sammen da dagene ikke bare var gode lenger. Vi KUNNE ikke bryte løftet vi hadde gitt, så vi ble nødt til å jobbe oss gjennom vanskelighetene.
Åååh så glad jeg er for det i dag. At vi ikke gav opp da det var vanskelig. Vi har det jo så inderlig godt sammen i dag. Kan ikke forestille meg å leve dagene uten ham.
Så la meg bruke bryllupsdagen vår til å komme med en liten appell:
Ikke gi opp! Snakk sammen! Sett ord på alt som er vanskelig! Vær snar til å be om tilgivelse, og tilgi selv! Og tilgi på nytt igjen!
Jeg er stolt av mannen min. Han har en personlighet og karakter som jeg beundrer, og jeg tar sikte på at vi blir eldgamle sammen!
Bibbiklem
Gratulerer med 29 års bryllupsdag.
SvarSlettVi giftet oss samme år da. Men vi var
litt seinere ute. Ikke før i des.
Vi har samme opplevelsen når det gjelder
løftene vi ga den gangen. Tror det er veldig
viktig. Mye lettere å bare reise visst en ikke
har gitt det. Får vanskelige tider kommer det
for alle det vil jeg påstå. Tror det er umulig
å leve et langt liv sammen uten problemer.
Ønsker dere Guds velsignelse i årene som kommer :)
Takk for det. Og samme tilbake. Klem
SlettDette var et nydelig innlegg, og barten til Hr. Groth var ikke borte den heller! :-D
SvarSlettVi hadde perlebryllup i fjor, og jeg stiller meg bak alt du skriver her!