Slekter kommer, slekter går

Hvilken skjønn formiddag. Joda, været kan man alltids klage på, men for meg er det en skjønn formiddag. Jeg har ettermiddagsvakt i dag og kan gå her hjemme og pusle litt. Vasker sommerklærne for å få litt godlukt i dem etter vinterlagringen, har nydt en sen og velsmakende frokost og fått god tid til bibelstudie. Sånt gjør godt innvendig.

Samtidig finnes det en liten sårhet i hjertet mitt i dag. En liten sorg over et menneske som akkurat har gått bort. Jeg har kjent henne hele livet, og mamma og pappa valgte henne som gudmor for meg da jeg skulle døpes som liten. Jeg gikk mye ut og inn i det hjemmet en periode, og som voksen har jeg prøvd å stikke innom og hilse på når jeg har vært i Nord-Norge.

Det er noe med sånne mennesker som alltid har vært der. Enten man ser dem ofte eller sjeldent, så har de har en plass i hjertet og det blir et tomrom når de blir borte. Ens egen verden forandres litt, fordi noen som alltid har vært i den ikke er der lenger.

Det kjennes også sårt på vegne av familien. Jeg har selv mistet min mamma og vet hvilket enormt tomrom det blir når en mamma plutselig ikke er der lenger.

Slekter kommer og slekter går. En brutal sannhet, men like fullt en del av livet. Vi må bare akseptere det og lære oss å leve med det.

Jeg kommer til å savne "Gulla".  Huset hennes ved kirkegården vil stå tomt, og når jeg besøker mammas grav, vil det være en ekstra grav å stoppe opp ved. Jeg kommer til å se for meg ansiktet hennes og tenke på henne med et smil, for Gulla var en sånn "one of a kind" dame med masse personlighet.

Hun vil slett ikke bli glemt!

Klem fra Bibbi